Velferden for kalv er bra, men kan bli bedre
Kalver i norsk melkeproduksjon har det i hovedsak bra, men det er rom for forbedringer. I 2016 gjennomførte Mattilsynet et stort tilsynsprosjekt i 912 tilfeldig utvalgte besetninger med melkeproduksjon over hele landet. Rapporten er nylig publisert.
veterinær
seniorinspektør mattilsynet
Mattilsynets inspektører førte tilsyn med 10 sjekkpunkter som har stor betydning for kalvenes velferd. Blant annet ble oppstalling, tildeling av råmelk, fôr og vann, bondens tilsyn og stell av kalvene undersøkt.
Litt over halvparten (56 prosent) av tilsynene var varslet på forhånd. I nesten to tredeler av dyreholdene var det ingen regelbrudd. Kalvene hadde en oppholdsplass som tilfredsstiller kravene i regelverket, bøndene hadde rutiner for tildeling råmelk, fôr og vann, og kalvene fikk godt nok stell. De vanligste regelbruddene gjaldt kalvenes liggeplass og tilgang på drikkevann (se figur).
Hva kan bonden gjøre for å bedre velferden for kalv?
Mange bønder gjør alt de kan for å gi kalven en god start på livet. Funnene i prosjektet viser likevel at noen bønder kan gjøre noen flere tiltak som kan bidra til bedre helse og velferd for kalvene – og på sikt mer robuste produksjonsdyr. Disse rådene er gode uansett om man driver med melkeproduksjon, oppfôring eller har ammekyr.
Sørg for at alle kalvinger skjer i rene omgivelser – i løsdriftsfjøs skal det være nok kalvingsbinger. Men også i båsfjøs er det en fordel for ku og kalv om fødselen foregår i en kalvingsbinge.
Etabler gode rutiner for tildeling av råmelk – la kalven drikke så mye den vil. Ha god råmelk i beredskap, og skaff deg gjerne et kolostrometer for å sjekke råmelkas kvalitet. Dersom kalven får die, må du likevel forsikre deg om at kalven får nok råmelk.
Gi alle kalver fri tilgang til drikkevann – også kalver på melkefôring og i enkeltbokser.
Sørg for en ren, lun og myk liggeplass – til alle kalver. Dersom kyr og kalver går sammen i en fellesbinge, skal kalvene ha tilgang til et kalvegjemme.
Etabler gode rutiner ved kjøp av dyr for å hindre smittespredning.
Ta kontakt med besetningsveterinæren dersom du opplever problemer med sykdom eller økt dødelighet blant kalvene.
Fôr og vann helt grunnleggende behov
I prosjektet fant vi totalt 125 regelbrudd på krav knyttet til råmelk, fôr og vann, fordelt på 102 besetninger (11 prosent av de besetningene vi førte tilsyn med). Selv om alvorlighetsgraden av regelbruddene kan variere, er dette helt basale behov som må være på plass i alle dyrehold for å sikre kalvene god helse og velferd.
I om lag åtte prosent av dyreholdene fikk ikke alle kalvene tilgang til nok drikkevann, og særlig gjaldt dette kalver som stod i enkeltbinge.
Tilgang til drikkevann er viktig. Å være tørst over tid gir kalvene dårlig velferd. God tilgang til drikkevann vil i tillegg ha en positiv effekt på grovfôropptaket, som er viktig for at kalven skal utvikle seg til drøvtygger. Vann er viktig også for kalver som får melk. De fleste steder vil det være relativt uproblematisk å sikre alle kalver fri tilgang til drikkevann.
Har rutiner for tildeling av råmelk
I de aller fleste dyreholdene opplyste bonden at han hadde rutiner for tildeling av råmelk til nyfødte kalver. Vurderingen av dette sjekkpunktet baserte seg først og fremst på opplysninger fra bonden, og det ble ikke tatt ut prøver av råmelk eller blodprøver av kalvene.
Regelverket stiller ikke konkrete krav til hvor mye råmelk kalvene skal få. Behovet avhenger av flere faktorer, som råmelkas kvalitet, når den gis og smittepresset i dyreholdet. Norske kyr produserer råmelk av varierende kvalitet, og om lag én av tre kalver har for lite antistoffer i blodet. Det kan tyde på at selv om man har rutiner som tilfredsstiller kravene i regelverket, er det ikke sikkert at alle kalvene når et tilstrekkelig høyt nivå av antistoffer til at det gir en god beskyttelse mot sykdom. Noen steder så Mattilsynet at det var muligheter for forbedring av rutinene uten at det er avdekket åpenbare brudd på regelverket. I disse tilfellene orienterte Mattilsynet om regelverket og faglige anbefalinger.
Oppstallingsforholdene kan bli bedre
I ett av tre dyrehold var ikke oppstallingen for kalv tilfredsstillende. En del av de yngste kalvene som stod i enkeltbinger, manglet tilgang til en myk liggeplass. I andre tilfeller var det for dårlig renhold, slik at kalvene var våte og skitne. Hos noen var liggearealet for lite til at alle kalvene kunne ligge samtidig. I noen tilfeller var kalvene bundet eller hadde for liten oppholdsplass til å utøve naturlig atferd.
En våt og trekkfull liggeplass og dårlig renhold reduserer kalvenes trivsel og øker risikoen for at kalvene blir syke. European Food Safety Authority (EFSA) har definert uegnet gulv på liggeplassen som en risikofaktor for kalvers velferd.
Er det større sjanse for regelbrudd i besetninger med over fem prosent kalvedødelighet?
Vi ser indikasjoner på at sannsynligheten for regelbrudd er større i dyrehold med over fem prosent kalvedødelighet. I disse besetningene fant vi flere brudd på reglene om råmelkstildeling, oppfølging av syke og skadde dyr og reglene om kalvingsbinge enn i øvrige besetninger. Regelverket for hold av kalv er utviklet for å sikre kalvene en god start på livet. Det er derfor ikke uventet at dersom reglene for hold av kalv brytes, kan det øke risikoen for at kalvene mistrives, blir syke og kanskje dør.
Mattilsynet følger opp regelbrudd
Det ble avdekket regelbrudd i 347 dyrehold i kalveprosjektet. I de fleste tilfeller der Mattilsynet avdekker regelbrudd, gir vi dyreeieren et pålegg om å rette opp i forholdet. Vanligvis blir slike pålegg varslet i forkant, slik at dyreeieren har anledning til å uttale seg før endelig vedtak fattes. 78 prosent av regelbruddene i kalveprosjektet ble fulgt opp med et slikt varsel. Fire regelbrudd var av så alvorlig karakter at vi påla bonden å rette regelbruddet umiddelbart, såkalt hastevedtak og to ganger ble det gitt overtredelsesgebyr. Øvrige regelbrudd ble hovedsakelig fulgt opp med veiledning av ulik type.
Bakgrunnen for prosjektet
Mattilsynet ville ha mer kunnskap om velferden for kalv, vi ville bidra til å bedre velferden for kalv gjennom tilsyn og veiledning, og vi ville gi våre inspektører mer kunnskap om tilsyn med velferd for kalv. Vi valgte å se på velferden for kalver i besetninger med melkeproduksjon for at prosjektet ikke skulle bli for omfattende. Noen problemstillinger kan være forskjellige i de ulike typene av hold av kalv, men mange av problemstillingene vi har sett på er relevante for alle typer kalvehold.
I planleggingsfasen av prosjektet ble det gjennomført et oppstartsmøte der næring og interesseorganisasjoner ble invitert. Representanter fra TINE, KSL/Matmerk, Nortura, Bondelaget, Småbrukarlaget, Geno, Animalia, Veterinærforeningen og Dyrevernalliansen deltok. Alle representantene gav prosjektgruppa gode innspill til prosjektet. Det ble også gjennomført et møte mellom Veterinærinstituttet og prosjektgruppa.
Underveis i tilsynsperioden ble næringen orientert om fremdriften i prosjektet ved to anledninger. Næringen ble også invitert til en presentasjon av sluttrapporten i forkant av at rapporten ble publisert.