Grunnstein

KLF er interesse- og bransjeorganisasjonen som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt- og fjørfebransjen i Norge. Medlemmene er eggpakkerier, slakterier, samt små og store kjøttprodusenter og importører.

– KLF er opptatt av bedriftenes rammevilkår og at vi skal ha en stabil matproduksjon i Norge.

Dyrevelferd er en av grunnsteinene i produksjonen av kjøtt og kjøttprodukter, og er et område som opptar medlemmene våre i stor grad. Dyrevelferden skal være god, understreker KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Tidspress

Hans organisasjon er klar over at departementene er under tidspress, men Juul-Hansen mener det er viktig at dette ikke går ut over kvalitetssikringen av dyrevelferdsmeldingen slik at prosessene blir for dårlige.

– Alle dyrevelferdstiltak vil ha en form for kostnad. Det er svært viktig at nye tiltak blir grundig utredet og at konsekvenser belyses godt. Vi oppfordrer til at konkrete tiltak som ikke er tilstrekkelig utredet, ikke forskutteres i selve dyrevelferdsmeldingen. Å lage gode beregninger krever tid, men er en nødvendig del av et godt beslutningsgrunnlag. Det er viktig at det blir grundige, åpne prosesser rundt det videre arbeidet i forlengelsen av dyrevelferdsmeldingen, heter det innspillet fra KLF.

Komplekst begrep

Begrepet dyrevelferd er et komplekst begrep og definisjonen vil være grunnleggende for arbeidet med meldingen til Stortinget. En anerkjent definisjon er at dyrevelferd først og fremst handler om dyrets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand, samt dyrets mestring av miljøet det lever i.

God dyrehelse har imidlertid også stor betydning for dyrevelferden og må ikke nedvurderes i dyrevelferdsarbeidet.

Viktig bidrag

– Vi viser for øvrig til Animalias innspill og deres definisjon av dyrevelferd.

Enkeltindividers definisjon av dyrevelferd er imidlertid svært variert, og vi ser ofte at næringa og forbrukernes forståelse av dyrevelferd er ulik. Dette gjør det utfordrende å diskutere dyrevelferd og dermed også hva som er god eller dårlig dyrevelferd. MatPrat har over mange år innhentet kunnskap om forbrukerholdninger. Innsikten det gir er viktige bidrag til arbeidet med dyrevelferdsmeldingen, mener KLF-direktøren.

Bærekraft viktig

I innspillet understrekes det at smittevernhensyn legger naturlige begrensninger på hvordan åpenhet kan praktiseres på den enkelte gård. Det slås dessuten fast at vi har mye å være stolte av og har alle forutsetninger for å ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferdsarbeid. Norge må fortsatt ha en ambisjon om å være blant de fremste i verden på dyrevelferdsområdet.

– KLF er opptatt av, og vil bidra til, at norsk husdyrproduksjon skal være bærekraftig og basere seg på dyktige bønder og god dyrevelferd i hele verdikjeden. I tillegg til å sikre god dyrevelferd skal produksjonen samtidig være økonomisk, sosialt og klimamessig bærekraftig. Nye tiltak må derfor utredes grundig, også med tanke på landbrukets klimakrav og et bærekraftsperspektiv.

Egne merkeordninger

Som en del av arbeidet med dyrevelferd i EU, pågår det en prosess for å lage en felles europeisk merkeordning for dyrevelferd. KLF mener at det er viktig at myndighetene følger denne prosessen tett for å sikre at denne merkeordningen vil bli så relevant som mulig, også for husdyrproduksjonen i Norge.

Eventuelle særnorske merkeordninger for dyrevelferd kan med fordel være i offentlig regi. En offentlig merkeordning kan da administreres av eksempelvis Mattilsynet i samarbeid med næringsaktørene og landbruket, samt relevante forskningsmiljø. Det er et selvstendig poeng at egne merkeordninger i Norge utfyller EU-regelverket, og ikke er i motstrid eller i konkurranse med dette.