Om det er et politisk ønske om at forbrukerne skal slippe kraftig prisvekst på kjøtt- og eggprodukter, må de levere tiltak som demper kostnadsveksten i samfunnskritisk verdikjede for mat. Det er så langt ikke blitt gjort!

I dag har landbruks- og matminister Borch og næringsminister Jan Christian Vestre møter med viktige aktører i matbransjen for å få forklaringer på høye prisøkninger. KLFs 140 medlemsbedrifter står for vel 60 prosent av produksjon av kjøtt- og eggproduktene i butikkhyllene, i tillegg til å være kjøpere av rundt 40 prosent av Norturas råvareproduksjon av firbeint kjøtt.

Kjøtt er sannsynligvis et av de norskproduserte landbruksproduktene som øker mest i pris. Derfor ønsker vi å informere Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om de tre viktigste prisdriverne for kjøtt og egg slik våre medlemsbedrifter opplever det. Vi håper regjeringen tar med seg denne informasjonen, i tillegg til det ministrene får fra de innkalte representantene.

Kjøtt i butikk opp mer enn engrospris (kjottbransjen.no - 17.11.2022)

Råvareprisøkninger
For kjøtt er prisøkningen formidabel. Periodens gjennomsnittlige engrospris (PGE), som settes for hvert halvår, er økt kraftig i et forsøk på å kompensere for noe av bøndenes kostnadsvekst.

Endringen fra nyttår på helt slakt er på 4,5 til 8,4 prosent avhengig av dyreslag. Ser man på fjoråret, fra 1. januar 2022 var endringen for slakt og egg på 15 til 26 prosent i løpet av året. Prisoppgangen på slaktet tas ulikt ut på de forskjellige kjøttstykkene og for viktige stykningsdeler og sorteringer er prisen økt opp mot 40 prosent de siste to årene.

– Det haster med strømpakke (kjottbransjen.no - 20.09.2022)

Dyr strøm
Kjøtt- og fjørfebransjen er en svært strømintensiv sektor. Gjennom nesten alle produksjonsledd er sentrale elementer varme til koking, strøm til kjøling og frysing (ned mot -25 ^oC).

Økningen i strømprisen har vært ekstrem det siste halvannet året. Strømkostnaden har mangedoblet seg. Målt som andel av omsetningen har den økt fra noen tiendeler opp mot tre-fire prosent for flere bedrifter. Og det i en bransje der resultatmarginen i et godt år, for eksempel 2021, er på ca 2,5 prosent (beregning ekskl. Nortura).

Som bransjen lenge har varslet om veldig tydelig; regjeringens strømstøtte som kom høsten 2022 traff ikke kjøtt- og fjørfebransjen. Noen få enkeltbedrifter har fått noe støtte, men for bransjen sett under ett er effekten tilnærmet null. Regjering har selv gitt uttrykk for at kostnadene må tas ut i markedet. Om bedriftene ikke klarer det, er det naturlig at disse må legge ned driften, slik vi forstår regjeringen.

– De gambler med matsikkerheten (kjottbransjen.no - 17.11.2022)

Kapitalkostnader
Kjøtt- og fjørfebransjen er relativt kapitalkrevende. Både råvarer og ferdigvarer har en høy enhet- eller kilopris. For mange produktgrupper og deler av dyret tar det lang tid fra dyret kommer til slakteriet til kjøttproduktet er klart til forbruker. For spekeprodukter gjelder lagring i uker, måneder og i noen tilfeller år. Vi har også et betydelig sesongbetont marked der varene lagres fram til rett tid, for eksempel ribbe til jul. Vår erfaring tilsier at det ikke er uvanlig at kjøttbedrifter har rundt 10 prosent av årsomsetningen på lager, og at det er mange eksempler på en vesentlig høyere prosentandel.

Rentekostnaden har i senere år utgjort rundt 0,3 prosent av KLF-bedriftenes omsetning. For 2023 vil kostnaden mer enn dobles.

Sommeren 2023
Lønnsoppgjøret er snart i gang.  Lønnskostnadene utgjorde i gjennomsnitt 10,1 prosent for medlemsbedriftene i 2021. Det er lett å beregne hva effekten lønnsøkningen blir, om vårens oppgjør ender opp på for eksempel tre eller seks prosent. Uansett kommer kostnaden inn med prisendringen fra 1. juli 2023.

Kjøtt- og fjørfebransjen kan ikke «trylle vekk» kostnader. Heldigvis har det kommet på plass flere tiltak fra regjeringen for å dempe kostnadsveksten i landbruket.

Etterspørselen har allerede falt, det er en naturlig konsekvens av prisstigningen. Med redusert salg og med det færre kilo å dele faste kostnader på, økt lagerhold som følge av at det trengs lang tid for å tilpasse volumet i biologiske produksjoner og kostnader til omstilling i industrien, vil alle forsterke behovet for prisvekst. En vond spiral for bransjen.

Hvor mye av æren disse tiltakene skal ha, for at den prosentvise prisveksten for mat i Norge har vært lavere enn i Sverige er usikkert. Dersom sammenligningene gjøres om til kroner per kilo, er det ikke sikkert at de norske forbrukerne kan være like fornøyde.

Om det er et politisk ønske om at forbrukerne skal slippe kraftig prisvekst på kjøtt- og eggprodukter, må de levere tiltak som demper kostnadsveksten i den samfunnskritiske verdikjeden for mat. Det er så langt ikke blitt gjort! Da må prisen på egg og kjøtt kraftig opp, noe regjeringen kan og bør være ærlig på.