I løpet av de siste 12 månedene har kjøttprisene steget med i gjennomsnitt 17, 3 prosent i butikk. Verdt å merke seg er at prisen fra henholdsvis produsent- og engrosleddet i samme periode «bare» økte med 14, 1 og 14, 8 prosent.

Av Per A. Sleipnes

Det kan med andre ord tyde på at aktørene i dagligvareleddet «plusser kraftig på» for å øke sin inntjening på kjøtt- og kjøttprodukter. Dette er produkter som i likhet med smør og andre meieriprodukter, har hatt en nokså kraftig prisøkning de siste uker og måneder – sammenlignet med andre varer.

Uvektet volum

Det er tall innhentet fra Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) som bekrefter denne tendensen. Definisjonen av kjøtt i disse tallene, omfatter dyreslagene storfe, svin og lam. Men seniorrådgiver Mads Svennerud er nøye med å presiserer at metoden for indeksberegningene for produsent- og grossistleddet avviker noe fra forbrukerprisindeksene.

– Det er viktig å være klar over hvordan indeksene er utarbeidet. Prisgrunnlaget for de respektive dyreslagene på produsent- og grossistnivå er basert på priser som er gjeldende den 15. i hver måned. Det vil si uvektet for volum, og utgangspunktet er klasse O for lam og storfe og klasse S for svin. Indeksene baserer seg på priser uten trekk for omsetningsavgiften, påpeker Svennerud.

Økning også siste måned

Ser vi på prisutviklingen det siste året, viser NIBIO-tallene en prisøkning i meierileddet på 6,5 prosent, på industri/engros-leddet 6,9 prosent og i butikkleddet 10,1 prosent prisøkning.

– Det å referere prisutviklingen kun for en måned, vil kunne gi et skjevt bilde av situasjonen. Man bør sammenlikne/analysere dette bilde over tid, slik at man ser på hele utviklingen og ikke bare måler et øyeblikks nivå, advarer Mads Svennerud.

Skvis

En som også har engasjert seg i debatten rundt prisdannelse landbruksprodukter, er tidligere NIBIO-forsker Ivar Pettersen. På spørsmål om norske kjøttbedrifter kommer i en form for skvis mellom kjedene og bonden, svarer han:

– Ja, en skvis kan du godt karakteriserer situasjonen som, og det er i samfunnets og forbrukernes interesse at denne blir håndtert på riktig måte. Jeg har ikke grunnlag for å hevde at kjedene utnytter situasjonen til egen fordel. Den mest sannsynlige forklaringen til de økningene i handelens bruttopåslag vi har indikasjoner på, er kostnadsvekst pr. omsatt krone. En årsak kan f.eks. være at forbrukerne skifter til rimeligere kjøttvarer. Det gir færre omsetningskroner, men minst like høye kostnader på selve handelsleddet. Hadde vi sett på frukt og grønt, kunne også økte importpriser vært en forklaringsfaktor, men for melk og kjøtt er importen lav, sier Ivar Pettersen.

Felles kostnadsutfordring

Han er overbevist om at handel, primærledd og industri har en felles kostnadsutfordring. Det som gjør Pettersen urolig er at evnen til å gi innsikt i den felles utfordringen og håndtere den, virker begrenset. Det kan føre til unødvendige produksjonsavbrudd, sløsing og permitteringer

– Det hadde neppe vært vanskelig for kjøttbransjen å regne ut at prisstigningen for september ville bli betydelig. Det kan også relativt greit lages et par–tre alternative scenarioer for resten av året, som kan gi både forbrukere, finansministeren og Norges Bank kloke holdepunkter, og samtidig gi aktørene bedre grunnlag for å finne gode løsninger. Men for å gjøre et slik jobb, må nok aktørene få lov til å sitte sammen og drøfte utfordringene og håndteringen i leveringskjedene. I dag vil antagelig Konkurransetilsynet si at det er i strid med Konkurranselovens §10.

I rapporten om klimarisiko og matsystemer, har vi nettopp sagt at den typen situasjon som vi har nå kan kreve nye former for koordinering i leveringskjeden, påpeker Ivar Pettersen.

Et «informasjonsspill»

Han peker på viktigheten av at bedriftene kommuniserer godt i den situasjonen vi befinner oss i nå.

– Inntil vi får bedre gjennomsiktighet om endringer i priser og marginer, vil det foregå et «informasjonsspill», som retter seg dels mot myndighetene og dels mot resten av verdikjeden.

Kjøttbransjen har «folk» og virksomheter i alle regioner og det er viktig nå å forklare hvor mye økningen i energikostnadene betyr for virksomheten. Her har bransjen allerede gjort en god jobb. Hvilke andre kostnader som stiger, er også viktig å kommunisere ut. Jeg tenker da på råvarer, arbeidskraft (det er knapphet på slikt) og leie/leasing-kostnader (med økt rente). Rett og slett formidle hva som skjer dersom kjøttbedriften ikke får veltet over økte kostnader i pris til butikk. Og, til slutt. Alt håp er ikke ute, og alt hviler ikke på den norske finansministeren. Historisk har pristopper på energi og råvarer hatt begrenset varighet. Ser vi noen måneder fremover, er også fremtidsprisene på for eksempel strøm atskillig lavere enn i dag. Hold ut og snakk med banken før det er prekært, avslutter den tidligere NIBIO-forskeren Ivar Pettersen.