De tok et bevisst valg: Heller bruke tiden sammen hjemme på gården enn å ha ekstrajobb, fin bil og hytte på fjellet. Ammeku er ikke venstrehåndsarbeid, sier paret på Grønvold gård på Toten.

Av Georg Mathisen

Her er gjeterhunden Rose som ikke er så glad i sau, her er melkekua Lola som har ekstrajobb som ridedyr – og her er fremfor alt ekteparet Berit Glimsdal Grønvold og Knut Tore Grønvold. Begge to, hele tiden.

– Det er et valg vi tok. Vi traff hverandre sent og fikk unger sent. Vi tok det valget at vi heller ville ha tiden sammen hjemme enn å ha jobb ute, fin bil og hytte på fjellet, forteller Knut Tore Grønvold.

Han kommer fra Grønvold gård på Reinsvoll på Toten. Hun er vokst opp med avlsstasjon for hest på Breiskallen, ikke mange kilometer unna. Nå driver de gården sammen med én heltidsansatt.

Til stede hele tiden

– Det er viktig at det er folk til stede på gården hele tiden. Ammeku er ikke bare et venstrehåndsarbeid og slikt som skal foregå etter at du har spist middag om kvelden. Jeg tror det har mye å si for både resultatene og tilliten til dyrene, sier Knut Tore Grønvold.

– Dyrene kjenner deg, og du kjenner dyrene. Da ser du hvilke dyr som kan være på «Åsen»og hvilke som ikke skal være der. Dyrene som ikke skal være på Åsen, kan du sende med blå og hvit bil til Dal, konstaterer han og er full av godord om både de som kjører den blå og hvite bilen og alle de andre hos Furuset.

Beitefellesskap

«Åsen» det er Toten Almenning Lodd nr. 1. Der streifer dyrene fra Raufoss mot nabokommunen Søndre Land. Produsentene på Grønvold er storfornøyde med beitelaget der og fellesskapet med kollegene.

– Dyrlegen sier det også, at «dette skal dere ta godt vare på». Miljøet er spesielt godt, folk stiller opp for hverandre. Og de andre respekterer det hvis vi har lyst til å være alene: Ammeku er ganske sære. De er mest glade i dem de går sammen med til vanlig, sier Berit Glimsdal Grønvold. Når noe skjer, stiller alle opp for å hjelpe til.

Lite teknologi

De to snakker gjerne om at de ikke driver hitech, og de trenger slett ikke en app for å holde styr på hverken brunst eller fôr. Men akkurat i sankingen er de glade for å ha GPS. De er privilegerte og har egen flyplass midt i beiteområdet: Før GPS-en gikk det an å få hjelp av privatfly. Men det har vært en revolusjon, konstaterer de.

– Bortsett fra det er rundballekutteren og hjulgrabben det mest teknologiske vi har, slår de fast.

Med en ansatt på helårsbasis må vinteren brukes fornuftig, det vil si til vedlikehold. Ellers er året godt planlagt. Bortsett fra akkurat i vinter, når en av søyene lammet i januar etter et sprell med en bukk som ikke fulgte hanndyrloven.

Melkefri jul

– Vi har i underkant av 100 kuer som kalver. Hovedpuljen av ammekuer kalver i oktober og november og slippes på utmarksbeite uten kalv. Så har vi 24 melkekuer som kalver i januar, februar og mars. En pulje ammeku kalver i april og mai samtidig som sauene lammer, beskriver de.

– Dermed slipper vi å melke i juleferien, og det blir veldig enkelt å justere melkekvoten. Samtidig står vi ganske fritt i vinterferien når vi har kalving på melkeku fra januar til mars. Det er ikke noe problem for gårdskaren å ta imot kalver på melkeku alene i et gammelt båsfjøs, men vi er alltid to når vi jobber med ammeku, sier Knut Tore Grønvold.

De er opptatt av HMS, og der ligger enda en grunn til at det er greit at begge er hjemme. Likevel blir de ikke gående og tråkke oppå hverandre hele dagen: De har klar arbeidsfordeling.

I tillegg til ammeku og melkeku har de 30 vinterfôrede sauer. – Ungene begynte med kopplam. Men vi er en veldig dyreglad familie, så det har bare tatt litt av. Det er ikke alt vi gjør som er like fornuftig, men vi har det veldig moro, sier Knut Tore Grønvold.

Interesse fra USA

Han var 23 år da han tok over gården i 1996. De to eldre søstrene takket nei og overlot driften til en lillebror som ikke egentlig var så sikker på hva han ville gjøre. Interessen for ammeku fikk han på en tur til USA i 1994. Da reiste han over for å besøke slektninger og ble hektet. Han begynte å inseminere med alle de fem store rasene på melkeku, men ble til slutt veldig glad i Charolais.

Overskuddet på fryselagrene bekymrer ikke.

– Da jeg begynte med ammeku, lurte folk på om jeg ikke visste at det var overproduksjon. Det var i 1999. Det gikk ikke mer enn ett eller to år, så var det underskudd, og etter det har det vært underskudd hele tiden. Det går i bølgedaler. Jeg ser veldig positivt på fremtiden, for storfekjøtt må vi ha. Det ble slaktet veldig mye ku og kviger før jul, og de kalver ikke i år, slår Knut Tore Grønvold fast.