Mye av kostnaden og økonomimulighetene i det grovfôrbaserte husdyrholdet ligger i grovfôret. Tiltak som sikrer gode avlinger, maskiner og utstyr som brukes til mange fôrenheter, optimal gjødsling, slåtteregime som sikrer god og rett fôrkvalitet og grovfôrberging med rask optimal fortørking med god konservering sikrer mye og billig grovfôr og høyt grovfôropptak.

Av Jan Karstein Henrikse og Svein Lysestøl, Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Region Sør

Kombinert med balansert riktig fôring med kraftfôr, gir dette mulighet for bedre lønnsomhet og mye matproduksjon basert på norske ressurser.

I midten av februar arrangerte «Proteinprosjektet» fagmøte i Agder om energi og protein i grovfôr og kraftfôr. Det ble presentert viktige moment om driftstilpasninger, grovfôrdyrking, grovfôrhøsting, fôring med grovfôr/ kraftfôr og økonomi. Her prøver vi å formidle hovedlinjene fra de ulike foredragene på møtet.

Må tilpasses dyrenes behov

Ammekyr i lavdrektighet må ha velberget, men meget sent slått grovfôr med lite energi pr. kg tørrstoff for å bli mette uten å få for mye energi. Ammekyr etter kalving, sau etter lamming, slakteokser og høytytende melkekyr har svært store fôrbehov og bør ha tidlig slått velkonservert grovfôr med høy fordøyelighet. Med god konserveringskvalitet kan da grovfôropptaket bli stort, kraftfôrbehovet kraftig redusert og med rett fôring kan vi oppnå god og økonomisk produksjonsrespons. Erik Brodshaug, TINE påpekte viktigheten av at grovfôrets proteininnhold avstemmes med dets fordøyelighet + fiber og at prosent OMD (fordøyelighet) over 75 og opp mot 80 er optimalt.

Mange har OMD-prosent i grovfôret til høytytende dyr på bare 69–74. Vomma er en fabrikk med mikroorganismer som kan omdanne tungt tilgjengelig energi og enkle N-forbindelser (råprotein) til utnyttbar fordøyelig energi og renprotein, men god utnyttingsgrad krever balanse mellom ulike stoff. Det hjelper lite med mye energi og lite råprotein eller lite energi og mye råprotein. Håvard Steinshamn, NIBIO viste at råproteininnholdet i grovfôret må være mer enn tolv prosent for å utnytte vommikrobenes kapasitet, men at det i utførte fôringsforsøk ikke er produksjonsrespons hos høytytende dyr av mer enn 15–16 prosent råprotein i grovfôret. Høyere råproteininnhold i grovfôret i fôrrasjon med gras/kløvergrovfôr + kraftfôr gir ikke lønnsom produksjonsrespons i dyra, men dyra må heller bruke energi på å skille ut N-overskudd som urea i urin, melk osv.

Hvor høyt råproteingrensa i grovfôret går er det diskusjoner om i fagmiljøene i landet. Flere mener at særlig førsteslåtten bør gjødsles sterkere og ha mere råprotein. Med høy OMD-prosent øker grovfôropptaket og mer av dyrets energi- og proteinbehov dekkes av grovfôr. Høytytende dyr har uansett betydelig større energi- og proteinbehov enn det grovfôr og mikroorganismene i vomma kan gi. Da er det viktig å gi fôrmidler i totalrasjonen der energi og renprotein AAT i liten grad brytes ned i vomma, men som går «By-Pass» og derved utnyttes direkte i tarmen.

Steinshamn viste til at utførte forsøk viser sikker produksjonseffekt av fôrmidler med bra By-pass AAT renproteininnhold uavhengig av råproteinnivå i grovfôret. Fôrmais i rasjonen gir mye By-pass energi og kraftfôr med soya eller raps har mye By-pass protein. Uansett er det viktig å vite hva grovfôret inneholder og hva du gir. Brodshaug påpekte at flere produsenter gir så høye kraftfôrmengder at det gir reduksjon i potensielt grovfôropptak og derved lite produksjonsrespons på godt grovfôr med dårligere nettoøkonomi.

Billig kvalitetsgrovfôr

Beregninger gjennom årene viser at mange dessverre produserer grovfôr som ferdig utfôret er dyrere enn kraftfôr. I slike tilfeller er det lite mening i å tenke på flere slåtter og høyt grovfôropptak. Da det er mest lønnsomt å øke opp med kraftfôr. Men skal du ha god stabil høy produksjon på dyra med god dyrehelse og tjene penger, må du ha mye godt velberget grovfôr som er billigere enn kraftfôr. For å få til dette er det helt nødvendig at arealene gir gode avlinger.

Viktigste faktor er god og optimal kalking. Manglende kalking gir fort fôrmangel og grovfôrkostnad ferdig utfôret på mer enn én krone dyrere pr. FEm enn kraftfôr. Har du eksempelvis pH på 5,6 på eng på fastmark går avlingene ned med minst 20 prosent selv med optimal gjødsling og stell ellers. Med god kalking får vi bedre rotsystem med mer tørkesterkt gras, bedre vekst og avling, bedre utnyttelse og respons av gjødselen, bedre nærings- og mineralbalanse i fôret, bedre fordøyelighet, smakelighet og grovfôrtopptak. Svein Lysestøl, NLR viste årsavlingspotensiale i forsøk på godt over 1000 FEm/dekar med god og optimal grovfôrproduksjon med tre og fire slåtter pr. år for bladgrasblandinger med ulike innslag av raigras, strandsvingel og kløver. Et høyt innslag av belgvekster i grovfôrblandinga, eksempelvis med kløver og luserne vil kunne gi et fôr med god fordøyelighet, lave dyrkingskostnader og høyt nyttbart protein.

Grep som sikrer gode avlinger av god kvalitet, utgjør 50–200 000 kr årlig forbedring av nettoøkonomi for innefôringssesongen på et eksempelbruk med 40 kyr pluss påsett med avdråttsnivå på 10 000 kg melk pr. årsku. I tillegg betyr det mye at maskinparken utnyttes godt så maskinkostnadene fordeles på mange fôrenheter. 50 prosent eie av maskinparken sammenlignet med 100 prosent egeneid maskinpark brukt bare på egen gard utgjør kostnadsreduksjon på over 130 000 kr pr. år på eksempelbruket med 40 kyr. Disse faktorer er av mye større betydning økonomisk enn om en går fra to til tre eller fra tre til fire slåtter pr. år.

Gjødsle presist til lønnsom avlingsrespons

Råprotein, fordøyelighet og energiutnyttelse er naturlig høyt ved tidlige utviklingstrinn i graset og naturlig synkende ved utsatt slått. Steinshamn viste avtakende avlingsrespons ved stadig økende nitrogengjødsling på gras. På et visst N-nivå er det lite/ingen avlingsrespons, økt N-tilføring utover det gir økt råproteininnhold. Steinshamn sa at forsøkene viser lønnsomhet i å N-gjødsle til lønnsom avlingsrespons, men ikke utover det. N-gjødsling som bare medfører økt råproteininnhold, koster mye uten at en får produksjonsrespons i dyret. (jf. diskusjon over). Henriksen har beregnet at med dagens gjødsel,- grovfôr,- og kraftfôrpriser må vi ha minimum cirka ti FEm i avlingsrespons av en kilo ekstra N pr. dekar gitt i Fullgjødsel 25–2–6. Og dersom gjødsling til bare økt protein skal være lønnsomt, må 1 kg ekstra N pr. dekar ved 600 FEm gi en økning i råproteininnhold på mer enn 0,4 prosent innenfor det som gir produksjonsrespons i dyra.

Ofte er råproteinøkninga av gjødsling noe mindre enn det. Steinshamns og Henriksens råd er derfor at det anses lønnsomt å N- gjødsle til lønnsom avlingsrespons, men ikke videre til bare høyt råproteininnhold i graset. Da er det sikrere og billigere å bytte ut noe «vanlig kraftfôr» med noe høyverdig proteinkraftfôr.

God fortørking og konservering

Fra graset er slått skjer tap ved ånding, mikroorganismer og handtering. Selv med optimal fôrbergingsprosess er det oftest 20–25 prosent tap/svinn i energi og protein fra graset står på jordet til det er spist og utnyttet i dyra. Ved lang fortørkingstid og feilkonservering er tapene større. For å minimere tapene er det viktig med jevn jord og god innstilling/bruk av maskiner som sikrer at det ikke kommer jord og husdyrgjødselrester i fôret, åtte til ti centimeter stubbehøyde ved slåing, rask fortørking ved tørking som jevnt breispredd gras og sikker konservering med begrenset gjæring.

Henriksens beregninger for eksempelgarden med 40 kyr pluss påsett viser netto økning av fôrbergings- og hjemtransportkostnader på 50–100 000 kr av for dårlig fortørking. Videre er det økning av grovfôr + kraftfôrkostnader på cirka 80 000 kr pr. år dersom det blir feilgjæring i konserveringa som medfører fem prosent ekstra energisvinn i konserveringsprosessen og ti prosent lavere grovfôropptak på fjøset. Det er god lønnsomhet i god fôrberging og konservering uansett slåttetidspunkt.

Flere slåtter pr. år?

Med flere slåtter pr. år, må det høstes oftere på tidligere utviklingsstadium. Fordelene med én ekstra slått pr. år er høyere energi- og råproteininnhold i grovfôret, to prosent økt OMD, 20–23 prosent høyere grovfôropptak og mindre kraftfôrkostnader. Men det gir også høyere høstekostnader, økt behov for engfornying med høyere fornyingskostnader, høyere tørrstoffavling men mindre FEm avling pr. dekar og større arealbehov med dertil høyere arealtilskudd. Førsteslåtten går raskest ned i kvalitet og særlig da må en være skikkelig «på» for å berge bra nok fôr.

Henriksens totalberegninger inkludert alt med grovfôr + kraftfôr fratrukket arealtilskudd viser at lønnsomhetsgrensa for ên ekstra slått pr. år er kvalitetsforbedring på 0,035 FEm pr. kg tørrstoff (for høytytende dyr). Det vil si at økning med ên slått fra to til tre slåtter må gjennomsnittskvaliteten øke minst fra 0,83 til 0,865 FEm pr. kg tørrstoff for å være lønnsomt. Resultater av fôrprøver, slåtteregimeforsøk viser oftest endring i fôrkvalitet over lønnsomhetsgrensen ved å endre fra to til tre og fra tre til fire slåtter for dyr som betaler for høy grovfôrkvalitet.

Nettoøkonomisk forbedring av å øke med ên slått (for eksempel fra to–tre eller fra tre–fire) er 35–55 000 kr pr. år for nevnte eksempelgård med 40 kyr i tilskuddssone 5A. Det er økonomiforbedring i alle tilskuddssoner, men best økonomi i soner med høye arealtilskudd. Henriksens beregninger viser at å gå videre fra fire til fem slåtter ikke er lønnsomt. Da er gjennomsnittlig kvalitetsforbedring for liten, høstekostnadene for høye sett opp mot siste slåttens ekstraavling og risikoen i fôringa er større. Ekstraslått må gi minimum 80 FEm pr. dekar for at det skal være lønnsom høsting.