Av Svein Erik Eide, sjef for kommunikasjon i KLF
I sommer kom nyheten om at Øyafestivalen i år utelukkende skulle servere vegetar og vegansk mat. Dette kan da ikke være annet enn symbolpolitikk? Matkultur er jo også kultur, og bærekraftig kjøtt har en plass i det norske kostholdet.
Ironisk nok, samtidig som Øyafestivalen hevdet å ha tatt standpunkt for bærekraft ved å kutte ut kjøtt, ble det flydd artister fra hele verden inn for å entre scenene. Ifølge arrangørens eget klimaregnskap fra i 2023, ble 52 prosent av transporten i forbindelse med festivalen gjort med fly. Flyreiser genererer betydelige CO2-utslipp, som langt overgår de utslippene som kan tilskrives matserveringen i løpet av dagene med festival.
Fly- og lastebil og bil stod i 2023 for 57 prosent av Øyas totale utslipp.Vi snakker nesten utelukkende om utslipp fra fossilt drivstoff, en frigjøring av CO2 som har vært bundet opp i bakken i millioner av år. En saftig burger laget av norsk storfekjøtt representer selvsagt også CO2-utslipp, men da er det snakk om et sirkulert utslipp der fotosynten binder sollys, produserer gras og annen vegetasjon som fordøyes av kua og blir til menneskemat, før prosessen starter på nytt.
Øyafestivalen har aldri vært et kjøttgilde. Arrangementet har over tid bydd på et godt matmangfold, og ofte har de fått gode anmeldelser i media på kvalitet og smak. I 2023 var over halvparten av matbodene på arrangementet vegetar eller veganske. Når de i år har kastet ut kjøttrettene på menyen er det elgbabb, gryterett av kje og noe kjøtt fra fjørfe, svin og storfe som er tatt bort. Litt snedig er det da at det i år ble servert svært mange retter, flere enn tidligere, med ost og produkter som inneholder egg og melk.
Skal man være miljøbevisst, burde Øyafestivalen kanskje se på mer omfattende tiltak, som å begrense flyreiser eller finne lokale artister som kan fylle programmet.
Ifølge klimaregnskapet til Øya kjøpes det i tillegg inn 3500 tekstiler; jakker, bukser, håndklær og t-skjorter under festivalen. CO2-avtrykket fra disse er like stor som øl og vin til sammen, og fem ganger så høyt som det rødt kjøtt genererte.
Norge har en rik tradisjon og matkultur for lokalmat. Det inkluderer kjøttprodukter som sikrer at hele dyret blir spist. Over 50 prosent av grønnsakene som spises i Norge er produsert i utlandet, mens vi for kjøtt og egg er nokså selvforsynt og ofte kortreist.
Ref. FNs bærekraftsmål 2: «… I 2030 vil vi være 8,3 milliarder mennesker på jorda. For å sikre at alle har tilgang til nok mat må det investeres mer i bærekraftig landbruk og i å styrke småskalabøndenes stilling.»
Så når Øyafestivalen velger å utelukkende servere vegetarmat, overser de hvor bærekraftig norskprodusert kjøttmat og egg er, og hvor viktig norsk landbruk er for norsk beredskap.
Øya glemmer det moralske ansvaret ethvert land har for å produsere den maten en kan på sitt ressursgrunnlag. Når selv- forsyningsgraden i Norge for frukt, bær og grønt er så pass lav som den er, sier det seg selv at festivaldeltakerne i år har spist mer importert mat enn tidligere.
Gitt at bærekraft er viktigst, bør Øya-festivalen velge bort både utenlandske artister og tekstiler, i tillegg til importert vin og grønt. Vi oppfordrer til å igjen sette norsk kjøtt på menyen i 2025.