Tåkelegging

Denne argumentasjonen er det ikke alle som uten videre «kjøper». En av dem er NMBU-forsker Laila Aass. Hun stiller seg tvilende til om denne lanseringen er et spesielt formålstjenlig klimatiltak.

– Dette vil jeg kalle et typisk eksempel på å rette fokus på kjøtt og kjøttprodukter for å tåkelegge andre årsaker til våre klimautfordringer. IKEAs virksomhet er basert på at folk skal kjøre bil til varehusene, og mange kjører langt for å komme til sitt nærmeste varehus. Dessuten er møbler i seg selv en kilde til klimagassutslipp fra industrien som lager dem. Ved å framstille plantebollene som et viktig klimatiltak fra IKEA sin side, tar man oppmerksomheten bort fra miljøproblemene ved vårt store materielle «bruk og kast» av forbruksvarer, som også gjelder møbler, fastslår Laila Aass.

– Feil fokus

Hun mener de negative klimakonsekvensene av å spise en porsjon kjøttboller er forsvinnende små, sammenlignet med alt det andre folk foretar seg i løpet av en vanlig hverdag.

– For meg blir dette fokuset helt feil. Alle varene vi kjøper som gir industriutslipp i lavkostland er den store miljøutfordringen – ikke produksjon av norsk storfe- og svinekjøtt. Naturgrunnlaget vårt er forutsetningen for å opprettholde norsk selvforsyningsgrad (eller øke den) i matproduksjonen. Dette er umulig dersom vi bytter ut husdyrene våre med importerte belgvekster, nøtter og planteoljer, understreker Laila Aass.

– Lavere klimatrykk

Tilbake til IKEA og denne møbelkjedens iver etter å få kunder til å spise mindre kjøtt.

– Hva er hovedargumentet for å lansere den nye plantebollen?

– Plantebollen har mye lavere klimaavtrykk enn den tradisjonelle kjøttbollen, slik at vi som et stort internasjonalt selskap vil minske vårt fotavtrykk betraktelig om flere går over til å spise planteboller.

– Vil den på sikt overflødiggjøre kjøttboller?

– Vi mener at vi har laget et fantastisk godt produkt som smaker som kjøtt, men det blir opp til kundene våre hva de ønsker å spise og hvordan de vil ta imot de nye plantebollene.

– Så dette er ikke bare et gedigent markedsføringsstunt, slik noen hevder?

– Nei, det er det ikke. Vi har en genuin interesse av å bidra til dugnaden for å redusere klimaforurensningen og dette tiltaket er et led i den forbindelse, sier Tor Morten Myrset.

Positive bidrag

Men NMBU-forskeren har et litt mer nyansert syn på størrelsen på klimaavtrykket storfekjøtt setter.

– Her i landet er ikke storfe det man kan kalle en klimaversting. Norsk produksjon av storfekjøtt har av de laveste utslippene sammenliknet med utenlandsk. Husdyr er en del av det biologiske karbonkretsløpet, og utslippene fra dem er derfor naturlige og kan ikke sammenliknes med fossile utslipp fra olje, kull og gass. Utslippene fra kua eller oksen er metan fra fordøyelsen av gresset de spiser.

En bærekraftig matproduksjon er mer enn bare klima. Det dreier seg også om hvordan maten produseres og å ivareta naturmangfold (insekter, planter, fugler). Beitedyr, som kyr, sau og geiter er viktige for å ivareta dette. Det er mye vi fortsatt ikke vet om beitedyras positive bidrag til klimaet, fastslår Laila Aass.

160 000 porsjoner

Vi spør Tor Morten Myrset i IKEA hvor mye planteboller han regner med å selge i norske IKEA-varehus neste år?

– Vi ønsker at plantebollene skal ta over for 20 prosent av salget det første året og det vil være det samme som ca. 160 000 middagsporsjoner med planteboller.

– Hva med de tradisjonelle kjøttbollene? Hvor stor andel har disse – kontra plante- og vegetarboller?

– Folk har fortsatt mulighet til å kjøpe kjøttboller, og vi regner med at veldig mange fortsatt vil velge kjøtt, men vi håper at mange har lyst til å prøve plantebollene for dette er planteboller for kjøttelskere!

– Hvordan har salgsutviklingen vært for kjøttboller i varehusene de siste årene?

– Vi har registrert en liten økning fra 2018 til 2019.

– Hvor mye betyr salget av mat i varehusene rundt om i landet?

– Rundt fem prosent av totalomsetningen.

29 tonn

I Norge solgte IKEA ca. 825 000 kjøttboller i fjor. Det tilsvarer en tonnasje på 29 tonn om vi legger til grunn at hver kjøttbolle i snitt veier 35 gram.

Med ingredienser som erteprotein, havre, epler og poteter håper altså IKEA at folk skal «omvendes» fra å velge den tradisjonelle kjøttbollen. Om de klarer det, skal godt gjøres. De nye plantebollene har nemlig fått svært blandet mottagelse hva smak og konsistens angår.

Laila Aass har foreløpig ikke smakt den nye plantebollen, men gjør det gjerne om og når anledningen byr seg.

– Jeg er ikke på noen måte motstander av nye spennende produkter basert på planter og grønne vekster, men ikke som erstatning for kjøtt. Det er viktig å se hele bildet. Altfor ofte blir det veldig snevert. I Norge driver vi ikke avskoging for å produsere storfekjøtt og vi overforbruker ikke grunnvann i produksjonen, som er et problem andre steder i verden. Vi benytter kun naturlig nedbør, dvs. regnvann. Og utmark blir holdt i hevd av beitedyr og hindrer gjengroing av landskapet. Mitt poeng er at det er så mange oppsider ved storfeproduksjon i Norge i dag, at det blir feil å gi bønder som driver denne kjøttproduksjonen dårlig samvittighet, mener Laila Aass.

En porsjon kjøttboller tilsvarer vel 17 kilometer i bil

ÅS Ved NMBU har de «faktasjekket» denne problematikken, ved å gjøre en enkel klimavurdering av innholdet i de vanlige kjøttbollene og sammenlignet klimautslippene av den kjøttråvaren som inngår med utslipp fra biler som tar kundene til IKEA-varehusene.

Klimavurderingen av IKEAs kjøttboller er basert på nåværende kunnskapsgrunnlag og gjennomsnittlig utslippstall for svin- og storfekjøtt.

Og dette er konklusjonen: IKEAs kjøttboller pr. person (10 stk pr. porsjon) tilsvarer 17,6 kilometer bilkjøring med bensinbil og 15,9 kilometer for dieselbil.

Da er det ikke fratrukket klimagassutslipp knyttet til de plantebaserte bollene som skal erstatte kjøttbollene.

NMBUs grunnlag for regnestykket som er gjort for bladet Kjøttbransjen, er basert på IKEAs egen oppskrift for fire porsjoner kjøttboller. Denne inneholder 500 gram kjøttdeig fra storfe og 250 gram kjøttdeig fra svin. En porsjon med kjøttboller tilsvarer ca. 3.6 kg CO₂-ekv. En bensinbil har sluppet ut like mye CO₂ etter 17,6 kilometer kjøring (en dieselbil etter ca. 16 kilometer).