Målet er et sterkt, bærekraftig og konkurransedyktig egg- og kjøttsamvirke, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen.
OSLO Slakteriet på Gol kan bli det neste anlegget som ofres i Norturas jakt på innsparinger. Samtidig ligger det an til at kjøttgiganten ruster opp de aller største anleggene i Norge. Så mange som 600 arbeidsplasser kan forsvinne i kjølvannet av det som skal skje i kjøttsamvirket de neste årene.
Nortura planlegger nemlig å investere opp mot 1,4 milliarder kroner i nye høyteknologiske anlegg de nærmeste fire årene. Investeringsplanen er den største i Norturas historie og selskapet har tatt opp tre ulike obligasjonslån på Oslo Børs på til sammen en milliard kroner for å dekke inn storsatsingen.
Det største av disse tre lånene er på 700 millioner kroner og skal nedbetales over fem år med en rente på 2,95 prosent.
Fem satsingsanlegg
Nortura-administrasjonen har lagt fram en rammeplan for konsernstyret som peker ut fem fabrikker i Sør- og Midt Norge det skal satses på. Planen innebærer en investering på i underkant av 600 millioner kroner i byggingen av et nytt slakteri på Kviamarka (Rogaland). I Tønsberg (Vestfold og Telemark) investeres det rundt 700 millioner kroner som innebærer samling av skjæring gris og pølseproduksjonen i Norge, samt slakting av gris for Østlandet. På Rudshøgda (Innlandet) kan det bli investert mer enn 150 millioner kroner i forbindelse med samling av slakting og skjæring av storfe, og bygging av en ny slakte- og skjærelinje for småfe for hele Østlandet. Også ved anlegget i Malvik (Trøndelag) kan det bli investert i ny kapasitet knyttet til skjæring av storfe. Anleggene på Hærland (Viken), er allerede under utvikling, med Bioco som det siste skuddet på stammen.
Det betyr igjen at anlegget på Gol, i Sandeid og på Forus kan bli lagt ned. Sistnevnte bedrift har 500 ansatte.
– Helt nødvendig
– Planen er helt nødvendig for å snu utviklingen. Hvis vi skal sikre arbeidsplasser, et framtidsrettet samvirke og jordbruk i hele Norge må vi tenke nytt på hvordan vi organiserer industrien. Dette er den største og mest offensive satsingen i Nortura noensinne. Målet er et sterkt, bærekraftig og konkurransedyktig egg- og kjøttsamvirke, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen.
Hun mener investeringene vil styrke lønnsomheten i konsernet med 300–400 millioner kroner i året.
– Dette er et helhetlig grep som skaper et framtidsrettet samvirke og sikrer industriarbeidsplasser i egg- og kjøttnæringen. Som i alle omlegginger vil også denne innebære at det blir overtallige i løpet av fireårsperioden. Det er selvsagt ikke noe vi ønsker, men det er dessverre nødvendig for å sikre en framtid for Nortura, sier Panengstuen.
3,6 milliarder i gjeld
Det er en nokså gjeldstynget kjøttgigant som nå akter å satse hardt på å oppnå lønnsomhet i driften. Totalt langsiktig gjeld i Nortura var ved utgangen av fjoråret på svimlende 3,6 milliarder kroner. Dette faktum ser med andre ord ikke ut til å redusere investeringslysten i selskapet.
Satsingen de nærmeste årene betyr at Nortura vil samle og spesialisere produksjonen på anleggene. Økt spesialisering og bruk av avansert teknologi gir lavere kostnader og redusert mellomtransporter mellom anleggene.
Ny teknologi
– Vil det som nå skal skje også bidra til nedlegging av gårdsbruk i Norge?
– Ikke et eneste gårdsbruk blir nedlagt av denne satsingen. Endringen er et grep for å sikre egg- og kjøttproduksjon i hele Norge.
Det vi nå legger fram er en helhetlig plan som møter utfordringene i markedet, og som utvikler norsk matindustri og landbruk over hele landet. Vi skal ta i bruk ny teknologi og avanserte industrielle prosesser, sier Panengstuen.
Nortura har også startet arbeidet med å finne nytt hovedkontor, et prosjekt som er beregnet å kutte kostnadene med sju til ti millioner kroner årlig.
Avvikling av griseslakt på Rudshøgda skuffer
RUDSHØGDA Når Nortura nå altså vil investere 150 millioner på Rudshøgda, innebærer det etter alt å dømme avvikling av griseslakting. Svineprodusenter i området liker svært dårlig det som nå er på gang.
Til sammen 40 bønder i Ringsaker kommune leverer gris til Rudshøgda-anlegget. Det utgjør halvparten av alle svinebøndene i kommunen. De øvrige 40 leverer enten til Furuseth eller Fatland Oslo.
Bondelagsleder
Helmar Amb (bildet) er en av 40 Nortura-bønder i Ringsaker som nå innser at grisene snart må ta turen til Tønsberg for slakting. Han bor ti minutter fra anlegget på Rudshøgda og når slaktingen flyttes til Vestfold, blir transporttiden mer enn tre timer. Amb er også bondelagsleder i Ringsaker.
Sårbare
– Jeg er oppriktig skuffet over Nortura og den utvikling vi nå ser. Med ett stort svineslakteri på Østlandet, blir vi veldig sårbare. Se bare på det som har skjedd i Tyskland og Danmark i forbindelse med koronapandemien. Jeg tror dessuten denne lange transporten kan få forbrukerne til å reagere. Her tar Nortura en risiko, fastslår Amb.
Han er overbevist om at Nortura-produsentene i regionen, vil hoppe over til private slakterier. Selv vil han i første omgang holde seg til Nortura.
Logistikkutfordring
– Når 25 prosent av all gris som slaktes i regi av samvirket nå slaktes her i kommunen, sier det seg selv at flytting av denne slaktingen blir en logistikkmessig svært omfattende affære. Jeg er spent på hvordan Nortura skal løse denne utfordringen. Og det som synes helt klart er at kjøttsamvirket kan rakne om mange produsenter går over til private aktører i kjølvannet av det vi nå ser både på Gol, på Otta og her i kommunen, sier Amb. Med sine 3500 slaktegris pr. år, er han en stor aktør i norsk målestokk.
Berører 40
– Hva har du som bondelagsleder gjort for å hindre flytting av svineslaktingen?
– Jeg har bl.a. hatt telefonisk kontakt med samtlige 40 kollegaer i min kommune, der jeg ba om at disse presser på for å få Nortura til å endre sine planer.
Flyttingen av svineslaktingen fra Rudshøgda vil berøre opptil 40 ansatte.
