Av Mauritz Aarskog, advokat, Østby Aarskog advokatfirma AS
Det er et sterkt oppsigelses-vern i norsk rett. Som arbeidstaker kan man ikke bli sagt opp uten at det foreligger en «saklig grunn» etter arbeidsmiljøloven § 15–7.
I et arbeidsforhold står man derfor som utgangspunkt fritt til å offentlig uttale seg om hva man vil så lenge noe annet ikke følger av arbeidskontrakten. Denne retten er begrenset av lojalitetsplikten, som er en uskreven plikt som pålegges begge partene i et arbeidsforhold. Det skal i denne artikkelen redegjøres for i hvilken grad arbeidstakerens ytringer kan medføre et brudd på lojalitetsplikten.
Lojalitetspliktens innhold
Lojalitetsplikten er en plikt som er pålagt både arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne plikten er ikke lovfestet, men er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp som følger av at en arbeidskontrakt er et avtaleforhold. Lojalitetspliktens innhold er i utgangspunktet vid og omfatter blant annet arbeidstakerens plikt til å ikke røpe bedriftshemmeligheter, ikke oppføre seg dårlig ovenfor kunder, kolleger eller ledere og et generelt krav til at man etter beste evne skal opptre i henhold til virksomhetens beste interesser.
Forholdet mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten
Ytringsfriheten er forankret i Grunnloven § 100, og er en menneskerett som tilfaller alle som oppholder seg i Norge. I praksis innebærer dette at man har mulighet til å ytre stort sett alle sine meninger og tanker uten at dette skal kunne medføre konsekvenser, med den begrensningen at ytringene ikke kan være særlig hatefulle eller oppfordre til vold eller trakassering mot bestemte grupper eller enkeltpersoner. Arbeidsgivere må derfor som utgangspunkt finne seg i at arbeidstakere kommer med uttalelser og meninger uten at dette skal få konsekvenser for arbeidsforholdet.
Grensene varierer
Et unntak går her ved de ytringer som skader eller er egnet til å skade bedriften. Grensene for når slike uttalelser overskrider terskelen for å kunne skade bedriften vil variere ut ifra hvilket arbeidsforhold det er snakk om og hvilken stilling arbeidstakeren har. Det er strengere krav til hvilke uttalelser man kan komme med dersom man er ansatt i en ledende stillinger enn i en mer underordnet stilling.
Betydningen av hvor man er ansatt har i rettspraksis fått spesielt stor betydning. I THOD-2022–81 621 ble en arbeidstaker sparket på bakgrunn av å ha kommet med uttalelser på sosiale medier som arbeidsgiveren mente var nedlatende mot transpersoner. Selv om retten anså uttalelsene som uttrykk for en legitim mening som i seg selv ville være godt innenfor ytringsfriheten, ble det lagt særlig vekt på at personen som kom med ytringene var ansatt i en ideell organisasjon som hadde som formål å være en møteplass for yngre jenter og kvinner med krysskulturell og migrant-bakgrunn. Uttalelsene ble på grunn av dette ansett å kunne være skadelig for virksomheten og derfor være et brudd på lojalitetsplikten. Det var i dette tilfellet ikke forsøkt mindre inngripende tiltak slik som å instruere arbeidstakeren til å ikke komme med slike ytringer, og oppsigelsen ble derfor allikevel erkjent ugyldig.
Rett til å varsle om kritikkverdige forhold
Ved noen tilfeller åpnes det for at arbeidstakeren han komme med uttalelser om arbeidsgiveren som kan være skadelig for virksomheten. Etter § 2 A-1 gis en arbeidstaker rett til å varsle eksternt om kritikkverdige forhold i bedriften, så lenge dette er alvorlige forhold som følger av bestemmelsens annet ledd bokstav a-f. Slike forhold er blant annet fare for liv eller helse, korrupsjon eller økonomisk kriminalitet eller uforsvarlig arbeidsmiljø.
Utgangspunktet er etter § 2 A-2 første ledd at arbeidstakeren alltid kan varsle internt. Man kan i tillegg varsle eksternt til media eller i offentligheten dersom de kritikkverdige forholdene har allmenn interesse, man allerede har varslet internt eller at man anser slik intern varsling lite hensiktsmessig. Man må i tillegg være i god tro om innholdet av varselet. Det er etter § 2 A-2 fjerde ledd arbeidsgiveren som har ansvaret for å bevise at de forhold som blir varslet om ikke er sanne.
