Kort om regler for ferie
Ferieloven av 1988 sikrer arbeidstakere sin rett til feriefritid, jf. § 1. Retten gjelder eksempelvis selv om virksomheten skifter eier, om arbeidstaker er nyansatt, har blitt sagt opp, sier opp, har sykdomsfravær, eller tar ut permisjon.
Denne artikkelen tar for seg noen av de mest vanlige spørsmålene om feriefritid. Hvem loven gjelder for, og om den kan fravikes.
Risikerer erstatningsansvar
Loven omfatter arbeidstakere, det vil si «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste», jf. § 2 (1). For arbeidstakere som ikke er omfattet av særregler, kan det som utgangpunkt kun avtales vilkår som stiller arbeidstaker i en gunstigere posisjon enn det loven legger opp til, jf. § 3.
Dersom arbeidsgiver, forsettlig, eller uaktsomt, lar være å sørge for at arbeidstaker får feriefritid, risikeres erstatningsansvar overfor arbeidstaker, jf. § 14.
Ferieår og opptjeningsår
For å forstå lovreglene, er det viktig å ha oversikt over «ferieår» og «opptjeningsår.» Ferieåret er den periode hvor ferien som hovedregel skal avvikles, og opptjeningsåret er den periode som legges til grunn for beregningen av feriepengene som skal kompensere for inntektsbortfallet under feriefraværet. Normalt følger ferieåret opptjeningsåret. For eksempel, 2023 er opptjeningsår for 2024, som er ferieår.
Merk at arbeidstaker kan kreve å få feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
Feriefritidens lengde, ferieloven §5
Loven pålegger arbeidsgiver en plikt til å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår, jf. § 5 (1), 1. pkt. Merk at arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på seks virkedager, jf. § 5 (2), 1. pkt.
Hva med feriens lengde ved ansettelse i ferieåret?
Dersom arbeidstaker tiltrer stillingen senest 30. september i ferieåret, har hun rett til 25 virkedager feriefritid. Arbeidstaker som tiltrer etter 30. september i ferieåret, har rett til feriefritid på seks virkedager.
Tilleggsfritid
Dersom stillingen innebærer søndags- og skiftarbeid, eller uregelmessig arbeidstid, har arbeidstaker rett til tilleggsfritid. Arbeidstaker kan kreve å få ekstra arbeidsfri, enten på siste søndag før ferie, eller på søndag umiddelbart etter ferie, dersom hun har 6 virkedager feriefritid sammenhengende, jf. § 5 (4).
Hvem bestemmer tiden for ferie?
Loven pålegger arbeidsgiver en plikt til, i god tid før ferien, å drøfte fastsetting av feriefritid med arbeidstaker, eller dennes tillitsvalgte. Ved uenighet, er det arbeidsgiver som bestemmer tiden for ferie, innenfor de rammene som lovens §§ 7 til 9 setter. i
lIlustrasjonsfoto: Colourbox
Tiden for hovedferie, jf. §7
Paragraf 7 bestemmer at arbeidstaker kan kreve at hovedferie, som omfatter 18 virkedager, gis i perioden 1. juni til 30. september. De resterende sju virkedagene kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret. For eksempel, arbeidstakeren har 18 virkedager fri i juni, og sju virkedager samlet fri i oktober.
Ferieavvikling i oppsigelsestid, under sykdom, eller under permisjon, jf. §§ 8 og 9.
Dersom oppsigelse kommer fra arbeidsgiver, må arbeidstaker samtykke dersom feriefritid skal legges til oppsigelsestid. Dersom arbeidstaker sier opp, gjelder reglene i § 5, som er skissert ovenfor. Dersom arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferie, eller i løpet av ferie, kan arbeidstaker be om at det gis et tilsvarende antall virkedager senere i ferieåret, jf. § 9. Merk at arbeidstaker må kunne dokumentere uførheten med legeerklæring, og at retten til ny ferie bare gjelder ved egen sykdom, ikke ved barns sykdom. Ved permisjon må arbeidstaker samtykke til at ferien legges til permisjonstid.
Loven tar høyde for de mange ulike situasjoner som kan oppstå, og setter rammene for et relativt fleksibelt system der arbeidsgiver må legge til rette for feriefritid for arbeidstaker, for ikke å komme i erstatningsansvar.
