Er det politisk klokt å gamble med en kjøtt- og næringsmiddelindustri som leverer produkter som inngår i til sammen sju milliarder måltider årlig for nordmenn?

Spørsmålet er det bransjemannen Einar Jørgensen, daglig leder i Gabbas AS, som stiller.

Av Per A. Sleipnes

Sammen med styreleder i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Ståle Gausen, uttrykker han i dette intervjuet både bekymring, utrygghet og fortvilelse over den krevende situasjon kjøttbransjen befinner seg i akkurat nå med galopperende strømpriser. Begge understreker at kjøtt- og fjørfebransjens medlemmer er stolte produsenter av mange av produktene som forbrukerne setter pris på i disse måltidene.

Mer enn tidobling

I august i år lød strømregningen i Jørgensens bedrift i Stavanger på 271 500 kroner. Til sammenligning var denne regningen på henholdsvis 57 118 kroner i fjor og 24 651 i 2020. Mer enn tidobling på to år med andre ord.

– Jonas Gahr Støre og Trygve Vedum har gitt oss et tydelig signal om at vi som bransje ikke vil bli sett. Gabbas havner utenfor den kortsiktige strømløsningen ettersom vår strømintensitet «bare»er på 2,9 prosent. Vi føler oss derfor «uønsket»selv om vi bidrar til å trygge landets matsikkerhet, konkluderer Einar Jørgensen.

40 000 arbeidstakere

Han minner om at 40 000 norske bønder forsyner norsk næringsmiddelindustri med det aller meste av råvarene som kreves.

– Det er verdensklasse på leveransene fra norsk landbruk, men i særlig «forbrukervennlige» pakning er ikke gris og okse når de lunter ut av fjøset. Da er det betryggende at rundt 40 000 arbeidstakere i norsk næringsmiddelindustri står klare til å omgjøre de norske råvarene til produkter tilpasset nordmenns smak, spisevaner og tradisjoner. Arbeidsplassene er spredt rundt på hundrevis av store og små bedrifter over hele landet. Noen få er børsnoterte selskap eller samvirkeselskap, men de aller fleste er mindre familieeide virksomheter, påpeker Einar Jørgensen.

– Regjeringen gambler

Og styrelederen i KLF, Ståle Gausen, supplerer.

– For å sikre mat- og råvareforsyningen har regjeringen tatt viktige og nødvendige grep for å støtte landbruket. Men med resten av den samfunnskritiske verdikjeden for mat virker det som regjeringen foretrekker å gamble. Gamble på at foredlingsindustriens eiere blir nødt til å ta regningen for de ekstreme strømprisene. Gamble på at biologiske verdikjeder med flere års ledetid og forbrukere som skal ha mat, rett og slett ikke lar seg stoppe. Gamble på at matbedriftene ikke har annet valg enn å fortsette med «business as usual» helt til det er bråstopp.

Verdikjeden for mat kan ikke settes på pause, men den kan derimot kollapse, advarer Gausen.

Forsyningssikkerhet

Han minner om at politikerne har tenkt på dette før og tatt grep.

– I regjeringens Liste over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell, sist oppdatert i desember 2021, er verdikjeden for mat helt sentral under overskriften forsyningssikkerhet.

At det skulle være en Ap/Sp-regjering som skulle «glemme» det, kom overraskende på mange av oss i matbransjen, poengterer KLF-lederen.

Blodrøde tall rundt om

– Hva bekymrer du deg som bedriftsleder aller mest for akkurat nå?

– Vi er bekymret fordi de galopperende strømprisene i 2022 har tæret kraftig på Norges neste største fastlandsindustri. Næringsmiddelindustrien er den eneste komplette næringskjeden som er igjen her i landet. Med strømprisnivået fra august og september har forvitringen skutt fart, og bedriftene frykter at endringene blir irreversible. For mange kjøttbedrifter lønner det seg rett og slett ikke lenger å produsere mat. Etter hver arbeidsdag er tallene enda mer blodrøde, fastslår Einar Jørgensen.

- Kan kaste kortene

Ståle Gausen peker på at utryggheten er stor fordi regjeringen bare har levert gode strømløsninger til første del av verdikjeden – landbruket.

– Selv der har betydelig hull blitt avdekket. For resten av verdikjeden er den foreslåtte tiltakspakken for årets siste tre måneder kraftløs. Tre av fire bedrifter melder at de ikke vil få strømstøtte slik ordningen ligger nå. Strømprisene i Øst-, Sør- og Vest-Norge utgjør langt mer enn bedriftenes normale årsresultater. Vi vet at mens fasaden holdes utad, grubles det på bakrommet om kortene må kastes.

Godt forhandlingskort

– Hva tenker du om det nye året som vi snart går inn i?

– Vi er svært usikre på 2023. Det skal komme fastprisavtale til bedriftene til nyttår, men ingen vet noe håndfast om innholdet. I oktober forhandles det med dagligvarehandelen om priser som skal gjelde fra 1. februar. Regjeringen har med sine «forventninger»om lave strømpriser som følge av varslede endringer i skattleggingen av strømprodusentene, gitt dagligvarehandelen et svært godt forhandlingskort. Risikoen for kostnadene dersom regjeringen bommer, faller på matvareindustrien, sier Ståle Gausen.

Stortinget har ansvaret

Og Einar Jørgensen er også krystallklar:

– Vi er fortvilet fordi det mer enn noen gang gjelder å sikre levedyktighet i hele verdikjeden som setter mat på bordet. Selv i dagens krigs- og krisetid framstår den samfunnskritiske verdikjede som «luft» for det politiske Norge. Fraværet av politisk oppmerksomhet om hele kjeden som skal til for å sikre matberedskap må være en politisk tabbe. Ansvaret hviler nå på Stortinget. Regjeringens liste over samfunnskritiske funksjoner, og med det verdikjeden for mat, må håndteres særskilt når strømstøttepakken for årets tre siste måneder behandles. Den kloke og ansvarlige løsningen er at kravet om strømintensitet fjernes for denne verdikjeden, avslutter Gabbas-lederen, Einar Jørgensen.