De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), som utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale kostråd i de nordiske og baltiske landene, er under revidering og skal etter planen stå ferdig i juni i år.

Av Rebekka Helén Aamaas, groøkolog og rådgiver bærekraft og matproduksjon i MatPrat

Nytt for denne NNR-prosessen er at bærekraft skal integreres som en del av kostrådene. Resultatet vil potensielt ha store konsekvenser, både for de som spiser og produserer mat.

Helhetlig tilnærming til bærekraft

Bærekraft er et omfattende begrep, som favner en lang rekke faktorer som må vektes opp mot hverandre. Dette kan dreie seg om alt fra naturgitte forutsetninger, til biologisk mangfold og klimagassutslipp. For eksempel er en vannkrevende produksjon lite bærekraftig i et land med tørke, men den kan være bærekraftig i et land som Norge, som har rikelig tilgang på vann. Likevel er ikke vannforbruk den eneste faktoren som har innvirkning på hvor bærekraftig en produksjon er. Arbeidet med bærekraft handler i stor grad om å vekte de ulike faktorene opp mot hverandre for at helheten skal bli så god som mulig.

Fem kapitler

Det publiseres totalt fem kapitler til høring på bærekraft. To er allerede publisert og felles for disse er et snevert syn på bærekraft. Kapittelforfatterne selv sier at matsikkerhet ikke tas med i betraktning, til tross for at det er en sentral del i FNs definisjon av bærekraftig matproduksjon. I tillegg er et ensidig negativt syn på husdyrproduksjon gjennomgående i kapitlene. Husdyrenes positive bidrag til for eksempel karbonbinding i jord og biologisk mangfold nevnes ikke, mens utfordringer med husdyrproduksjon fremheves på en unyansert måte som ofte ikke er treffende for nordiske forhold.

Lavere selvforsyning uten husdyrproduksjon

Et ulent terreng og et kjølig klima med kort vekstsesong setter begrensninger for hva vi kan produsere av plantemat i Norge. Vi har derimot gode forutsetninger for husdyrproduksjon. Dersom utfallet av NNR-prosessen blir en anbefaling om å redusere inntaket av animalske produkter, vil dette få store konsekvenser, ikke bare for norsk matproduksjon, men også nasjonal og global matsikkerhet. En reduksjon i produksjon av animalske varer, kan gjøre oss mindre selvforsynte, som igjen vil gjøre oss mer sårbare i en krisesituasjon. Videre vil det føre til økt import av matvarer fra det globale markedet, som igjen kan øke presset på globale priser og verdens matressurser. Dersom vi produserer mest mulig av maten vi spiser i Norge, styrker det vår egen matsikkerhet, samtidig som det reduserer presset på matressursene globalt. Dette vil imidlertid bli utfordrende i et land som Norge uten husdyra.

Store konsekvenser

Matsystemet bidrar ikke bare med maten vi spiser. Utfallet av NNR-prosessen vil også kunne ha store konsekvenser for matsikkerhet, verdiskaping, bosetting, sysselsetting, mattradisjoner og kulturlandskap. Dette er noe MatPrat og flere andre aktører i landbruket har belyst i sine innspill i de to første høringsrundene. Store prosesser som legger føringer for hvordan norsk matproduksjon skal se ut, må baseres på forskning og helhetlige perspektiver. Hvis ikke risikerer vi å ende opp med et matsystem som i sum er mindre bærekraftig – og til det er maten for viktig.