Nye kostholdsråd i horisonten
Oppdaterte kostholdsanbefalinger er målet for et nordisk samarbeid som ferdigstilles i 2022. Hvordan vil dette påvirke oss i Norge?
Det vi spiser og drikker påvirker helsa vår. Etter hvert som stadig mer kunnskap blir tilgjengelig, må det også vurderes om kostrådene må revideres. Norske kostholdsanbefalinger er blant annet basert på det nordiske samarbeidet Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR). Siste oppdatering av NNR var i 2012, og en ny utgave av disse er nå underveis. Her vil rundt 300 eksperter ta for seg forskningen vi har om næringsstoffer, matvarer, kostholdsmønstre og helse, for å gi anbefalinger som skal bidra til god folkehelse.
Debatt om kjøtt, helse og bærekraft
Debatten om hvilken rolle kjøtt spiller i et sunt og bærekraftig kosthold er tydelig både i Norge og flere andre land. Inntil nylig var kostrådene for kjøtt like i de nordiske landene, med råd om å begrense inntaket av tilberedt rødt kjøtt til 500 gram i uka. Men tidligere i år valgte Danmark å oppdatere sine kostråd med bærekraft i fokus, og hvor de i stor grad tok utgangspunkt i EAT-Lancet dietten. Dette medførte at de reduserte maksanbefaling av både rødt og hvitt kjøtt til 350 gram i uka, til tross for at det ikke finnes helsemessig evidens for dette. Omtrent på samme tid lanserte også USA nye råd som kun tar utgangspunkt i helse, der de på sin side anbefaler å spise 650–935 gram kjøtt og egg i uka.
Nasjonalt ressursgrunnlag
Eilin Lundekvam By (bildet), ernæringsfaglig rådgiver i MatPrat, tror nasjonale kostråd kan komme til å variere enda mer i fremtiden:
– Noen land legger vekt på helse og ernæring, mens andre også inkluderer bærekraft – og definerer dette på forskjellige måter. Dessuten gjør hensynet til nasjonalt ressursgrunnlag at det ikke finnes én fasit på hva slags mat som er bærekraftig å produsere, forklarer hun.
Bærekraft sentral del av rådene
NNR tar for seg flere nye elementer denne gangen, som måltidsrytme, bearbeiding av mat og antioksidanter. I tillegg inkluderes nå matvarebaserte råd, hvor man vil vektlegge overvekt, og ikke minst vil bærekraft være et helt sentralt aspekt.
– Med alle de faktorene som spiller inn på hva som er bærekraftig å spise, blir det spennende å se hvordan de integrerer bærekraft i anbefalingene og hva de legger i begrepet. Her i Norge har vi for eksempel lite dyrkbar mark og mye gressressurser, så for oss spiller husdyrproduksjonen en viktig rolle i en bærekraftig matproduksjon. Andre land har andre forutsetninger. Vi vil nok vite mer om hvordan bærekraftsaspekter vil påvirke kostholdsanbefalingene i løpet av 2021, mener By. Hun håper prosessen vil gi et solid og nyansert kunnskapsgrunnlag basert på grundig og nøktern gjennomgang av den tilgjengelige forskningen.
Klare om tre år
Hva betyr dette for oss i Norge?
Et utkast til de nye nordiske anbefalingene blir klart høsten 2022, og da åpnes det for høringsinnspill, men allerede nå kan de som ønsker det gjøre seg hørt gjennom NNRs nettsider. Først etter at rapporten legges frem, vil norske helsemyndigheter starte sitt arbeid med å vurdere hvordan de nasjonale kostrådene skal oppdateres. By forventer at nye norske kostråd vil være klare i 2023–24, og at bærekraft vil være en del av disse.
– Akkurat hva de vil innebære for animalske matvarer som kjøtt, er det for tidlig å si noe om. Men at kjøtt, helse og bærekraft nå står på agendaen i tiden som kommer, også for oss her i Norge, er helt sikkert.
