Etablerer nytt dyrevelferdsprogram for avlsdyr
Norsk fjørfenæring har i alle år vært opptatt av helse og velferd for avlsdyr. Nå etableres et dyrevelferdsprogram for avlsdyr av slaktekylling og kalkun.
I det nye dyrevelferdsprogrammet for avlsdyr slaktekylling og kalkun er det fokus på både miljø- og dyrebaserte velferdsindikatorer. Her ser vi både haner og høner i en rugeeggflokk.
Foto: Animalia
– En viktig oppgave i norsk fjørfeproduksjon er å sørge for god helse og velferd hos dyra. Selv om norsk regelverk for hold av husdyr er blant verdens strengeste, så må vi bevise at regelverket etterleves ute på gårdene og at dyrenes velferd blir ivaretatt. Det er viktig både for dyrene, bøndene og for samfunnets tillit. Dette er noe av bakgrunnen for at næringen nå etablerer et eget dyrevelferdsprogram for avlsdyr av slaktekylling og kalkun, forteller prosjektleder Guro Vassdal i Animalia.
Omfatter alle produsenter
Dyrevelferdsprogrammet (DVP) er et verktøy som omfatter alle produsenter. DVP for avlsdyr av slaktekylling og kalkun vil blant annet inneholde krav om daglige registreringer på gården, veterinærbesøk og kompetansekrav til bonden. Programmet utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kylling- og kalkunnæringen. Det tas sikte på at programmet er på plass fra 2021.
Best mulig helse og trivsel
– Avlsdyrene i slaktekylling- og kalkunproduksjonen er nok en litt ukjent produksjon for de fleste. Men vi har til enhver tid ca. 400 000 avlsdyr av slaktekylling og ca. 8000 avlsdyr av kalkun i Norge, fordelt på ca. 90 produsenter. Etter klekking på rugeriet sendes avlsdyrene til en oppaler, som har dem frem til de er klare for eggproduksjon. For slaktekylling skjer det ved ca. 18 ukers alder og kalkun ved ca. 30 ukers alder. Når de er klare for eggproduksjon, sendes avlsdyrene til en rugeeggprodusent som ukentlig sender rugeegg til rugeriene, hvor slaktekyllingen og slaktekalkunen klekkes. Hos rugeeggprodusenten står dyrene i produksjon til rundt 60 ukers alder (kylling) eller 56 uker (kalkun), sier Vassdal.
Regelmessige blodprøver
Hygiene- og helsetiltakene er omfattende og strenge i foreldredyrleddet. Redusert helse i dette leddet får store konsekvenser for neste generasjon dyr. Det tas regelmessig blodprøver for å sikre at dyrene ikke har smittsomme sykdommer. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å tilrettelegge miljø og håndtering slik at dyras helse og trivsel skal bli best mulig.
Guro Vasdal er prosjektleder og ansatt i Animalia.
Lønnsom produksjon
– Dyrevelferdsprogrammene skal bidra til å sikre regelverksetterlevelse og forbedre dyrevelferd. Det gir også bonden gode forutsetninger for en lønnsom produksjon siden det fokuseres på dyrehelse, dyrevelferd, produksjonsresultater og egne forbedringsområder i de regelmessige veterinærbesøkene. Vi har i dag etablerte dyrevelferdsprogrammer for gris, slaktekylling, kalkun og verpehøns, avslutter Guro Vassdal.
