Insekter fikser avfallsproblemet og blir til proteinrikt fôr. Norske Pronofa begynner med svarte soldatfluer.

Av Georg Mathisen

Flere mennesker trenger mer mat, og mer mat gir mer matavfall.
– Det blir et problem, men det kan også bli en stor ressurs, sier Nibio-forsker Gunnhild Jaastad.

Sammen med Fredrikstad-selskapet Pronofa arbeider hun med å sørge for nok norske proteiner i dyrefôret. Og de proteinene trenger slett ikke å komme bare fra planter.
– I første omgang satser vi på sort soldatflue, forteller Hans Petter Olsen. Han er sjef både for Pronofa og for Denofa, som startet fôr- og matselskapet i 2021.

Spiser matavfall

– Insekter spiser veldig mye. De tåler mye, og de kan bygge opp mye protein, forklarer Jaastad. Blant annet kan de spise matavfall.

– Larver inneholder cirka 50 prosent protein. De kan bli et proteinrikt fôr, for eksempel til fisk, som igjen kan brukes til menneskemat. Vi kan slå to fluer i én smekk: Bli kvitt avfallsproblemet og løse matmangelen, sier hun.

I tillegg til sort soldatflue peker hun på melbiller. – Det er insektlarver som liker tørr mat, mens soldatfluene liker våt mat. De spiser veldig mye forskjellig og har kort livssyklus: De kan gå fra egg til egg på en måned, sier hun.

100 prosent utnyttet

Olsen og Pronofa har festet seg ved fluene fordi de spiser alt. – Melbillene har lengre syklus og vanskeligere tilgang til råvarer. Soldatfluer spiser alt. Ut fra et biologisk ståsted er tilgangen på fôr til insektene våre mye bedre i Norge. På kontinentet kan jeg skjønne at de satser på melbille i stedet, sier han.

Han omtaler soldatfluene som altetende, hurtigvoksende og næringsrike. De blir til fire forskjellige produkter: Mel, olje, kitin og gjødsel. Gjødselen også kan gå inn i økologisk jordbruk.

– De blir 100 prosent utnyttet. Men vi kjenner proteinmarkedene, og det er veldig få som handler av idealistiske grunner. Vi må være konkurransedyktige på pris, sier Hans Petter Olsen. Slik det er nå, så applauderer bærekraftdirektørene i fôrselskapene når han møter dem, men innkjøperne gjør ikke det riktig ennå.

Hindret av reglene

Han er ikke spesielt interessert i politisk oppbakking og statsstøtte. – Det beste er at det er en økonomi uten kunstige stimuli i hele verdikjeden, sier han.

Pronofa vil bruke 800 millioner kroner på en fabrikk som skal produsere 40 000 tonn våt larve og 10 000 tonn mel i året. – Vi tør ikke nå, for tilgangen på substrat er litt usikker, sier Olsen. Substrat, det er næringsstoffet som larvene fôres opp på.

– Vi har testet, og opptil 63 prosent av dietten til en soldatflue kan være fiskeslam. Teoretisk er store mengder tilgjengelig på grunn av fiskerinæringen, og dette er helt naturlig kosthold for disse larvene, men problemet er at det ikke er lov. Larvene er underlagt samme forskriften som alle andre husdyr, forklarer han. – Selv om det er en hardfør organisme som skal leve i litt grisete miljøer, er det ikke lov, sier han.

Det begynner å bli stor politisk forståelse, men det trengs endringer i regelverket før produksjonen kan skaleres opp.

Kaffe og suppe

Gunnhild Jaastad peker ut matsvinn fra husholdningene og serveringsnæringen som spesielt interessant som larvefôr. Dette er det matavfallet som det er vanskeligst å bruke i dag.

– Vi har testet ut kaffebønneskall, filterkaker fra suppeproduksjon og frukt og grønnsaker som mat for melbillelarver. Dette kan faktisk fungere. 308 000 tonn matavfall fra husholdninger, servering, kiosker og offentlig sektor kan bli fra 80 000 til 153 000 tonn larver. Det ligger et stort potensial her hvis vi får lov til å bruke det, sier Jaastad.

Det meste er norsk

Nibio-sjef Nils Vagstad understreker at det meste av fôret til norske husdyr allerede er norsk. – Av og til kan vi få inntrykk av at norsk husdyrproduksjon vasser i importert fôr, og ikke minst soya. Realiteten er at drøvtyggerne våre har en norskandel i fôret på mellom 80 og 100 prosent, og soyaandelen er null til to–tre prosent, sier Vagstad.

– Så er det lett å glemme at 100 prosent av det gresset vi putter inn i dyrene våre, er norsk, i tillegg til det meste av kraftfôret, minner bondelagsleder Bjørn Gimming om. Han er veldig glad for arbeidet som gjøres for å få enda norskere fôr.

Erter og bønner

Wendy Waalen, som også er forsker hos Nibio, understreker at det også er mulig å dyrke mye mer proteinvekster i Norge. – Åkerbønner er en veldig interessant art. De kan produsere opp mot 90 kilo protein pr. dekar. Erter er også interessant. Høsthvete er kjempeviktig: Den har ikke høyt proteininnhold, men avlingsnivået er så høyt at pr. dekar produserer den veldig mye protein, sier hun.

Waalen understreker at det må til vekstskifte for å dyrke proteinvekster. Nå skal hun og kollegene teste bokhvete, linser, kikerter, lupin og quinoa.

– Det er vekster som generelt har høyt innhold av protein, men det er utfordringer med å få til produksjon som har såpass høyt avlingsnivå som for eksempel erter og åkerbønner, sier hun.