Ytterøykylling samler kylling og plantebasert under samme paraply. Inderøy Slakteri satser på både kombucha og hotell. Er det de kjøttbedriftene som satser på mer enn bare kjøtt, som kommer til å lykkes i fremtiden? Vi har sett nærmere på modellen til disse to bedriftene i midt-Norge.

Av Georg Mathisen

13. mars. Det var en spesiell dag å åpne nyoppusset butikk på, ja, innrømmer Håvard Gausen. Sier ikke datoen deg noe? Det var dagen etter at koronaen stengte Norge.

Ferske lokaler

Sjefen på Inderøy Slakteri har en annerledes vår bak seg. – Samtidig er det en del vi kan ta med oss videre. Digitaliseringen har gitt en ganske effektiv omstilling i bransjen. Vi er en liten bedrift og kan være fleksible, men det kan uansett ta lenge å komme tilbake til normalen, konstaterer Gausen.

«Normalen» for Inderøy Slakteri blir uansett ikke helt som før. Til det skjer det for mye. Nyoppusset slakteriutsalg er nemlig bare én av de mange nye tingene som familiebedriften i Trøndelag satser på.

– Folk er veldig opptatt av å ta vare på det vi har i nærområdet, oppsummerer Gausen.

For to år siden investerte slakteriet i ny pakketeknologi – en effektiv linje fra Scan-Pack som tar liten plass. Den fyller grønnsaker kjøtt og kraft på spannene, setter på lokk og løfter spannene sammen til en D-pak.

Tradisjonsproduktet Inderøysodd har fått følge av en kjøttsuppe som er blitt veldig populær på kort tid. Den er enkel å pakke på samme linje og med samme type emballasje, og produksjonsprosessene er nokså like kokingen av Inderøysodd.

50 millioner boller

– I produksjonen har vi sju med fagbrev som pølsemaker, en butikkslakter og en kokk, forteller Håvard Gausen. Han er opptatt av kompetansen i produksjonen. Av det lokale, også: Her er det ikke bare kjøttet og de ansatte som er fra nærmiljøet, men også maskinen som kapper 50 millioner kjøttboller i riktig størrelse hvert år. Den kjappe knivløsningen i Petter Smart-stil er spesiallaget for Inderøy Slakteri. Verdensmarkedet for industrielle soddbollekappere er ganske begrenset.

Kjøttet til sodd og kjøttsuppe renskes manuelt. – Dette er håndverk, og vi gjør det som morfar gjorde det, sier Håvard Gausen.

Slakteriet rommer også plass til spesialproduksjon for lokale gårdsutsalg. I sesongen blir det litt nedskjæring av elg, og bedriften produserer både spekepølser og grove middagspølser.

Skapermiljø

Men dette er bare litt av det nye som skjer i den tradisjonsrike kjøttbedriften. Minst like mye skjer utenfor og rundt Inderøy Slakteri.

– Det er veldig godt miljø innpå her for å få skapt ting, sier Gausen beskjedent. Dette er kommunen som er vert for Den Gyldne Omvei. I Inderøymat har slakteriet fått med både ysteri, bakeri, bryggeri og brenneri på laget. I de nybygde lokalene har lysestøperi og bakeri leid lokaler.

Og i kjelleren brygges det kombucha. Den kjempetrendy, fermenterte teen under varemerket Surf Kombucha selger godt og er foreløpig inne i butikkene til Coop og NorgesGruppen.

Sodd og ingefærkombucha

Produksjonen begynte for fire år siden på kjøkkenbenken på Øvre Gangstad. Nå har gründerne – datteren og svigersønnen til bonde- og gårdsysterparet Astri Aasen og Perry Frøysadal – flyttet sammen med slakteriet. – Vi er med inn i selskapet i lag med de to gründerne, forteller Håvard Gausen.

I tillegg til engasjementet for å skape noe mer i bygda er det greit å ta med seg at ingefær er en av de vanligste smaksvariantene for kombucha. Ingefærkombuchaen smaker svært godt sammen med sodd, fastslår Gausen. Fra gammelt av er tradisjonelt, trøndersk ingefærøl fast tilbehør, og da er veien kort til ingefærkombucha.

– Surf har vært et lite eventyr. Det er blitt godt salg over hele landet på kort tid. Folk er litt mer opptatt av at det finnes gode, alkoholfrie drikkevarianter, og ikke bare brus, konstaterer han.

Inderøy-matbedriftene lager naturlig nok Sodd-øl og Sodd-akevitt, også, i tillegg til det søte festflatbrødet skjenning. – Avskjær av skjenning gikk tidligere til dyrefôr. Så prøvde Astrid på Gangstad å bruke det i isen. Is med skjenning vant klassen for «foredlet meieriprodukt» på Det Norske Måltid i 2019, forteller Håvard Gausen.

Kulturlandskapshotell

Det ferskeste tilskuddet på Inderøya er overnatting midt i kulturlandskapet. Øyna Kulturlandskapshotell har rom som nesten er som en del av selve landskapet. Hvert enkelt rom er bygd inn i bakken, med store vindusflater som henger ut over en skråning. Høyt oppe, med utsikt til Sakshaug og over fjorden til Ytterøya, Levanger og Fosenalpene. Rett nedenfor ligger Husfrua Gårdshotell.

– Nå er det krevende tider for bransjen, derfor er det ekstra imponerende å se at Øyna satser. En unik idé og et godt lokalt samarbeid gir dere et godt grunnlag for å lykkes, sa distriktsminister Linda Hofstad Helleland da hun åpnet hotellet.

– Sammenlagt kan vi legge inn 70 gjester her. Utsikten er spektakulær. Og selvsagt får gjestene servert Inderøyfrokost på rommet, sier Håvard Gausen. Nærområdet byr jo på både brød, ost, kjøttpålegg og drikkevarer. – Vi har det som skal til for å lage god frokost. Og lunsj og middag og kveldsmat! erklærer Håvard Gausen.