Fyrer kyllingfjøset med flis
Fjørfebonde Jo Pollestad i Hå kommune i Rogaland la om fra gass til flisfyrt varme-produksjon for drøyt fem år siden. Nå framstår Hå-bonden som et glitrende eksempel på bønder som har lyktes med denne type bytter. Og da snakker vi både økonomisk, klimamessig og ikke minst dyrevelferdsmessig.
Særlig varmekrevende
Det var Innovasjon Norge, sammen med Fylkesmannen i Rogaland og i Hordaland, som startet det hele via prosjektet «Gards-varmeanlegg Vestlandet». Målet med dette prosjektet var å få flere bønder til å skifte ut fossile energikilder med fornybar biovarme av skogsråstoff på gården. Siden kyllingproduksjon er særlig varmekrevende, har Fylkesmannen i Rogaland valgt å legge ekstra oppmerksomhet på varme til kyllingfjøs.
Tenkte først naturgass
– Jeg hadde bestemt meg for å installere vannbåren varme fra en sentralkjele og på den måten få varmen ut til kyllingfjøset. Tanken var å bruke naturgass, siden jeg faktisk har rørledninger direkte fra Nordsjøen via Kårstø liggende på gården. Men rørleggeren anbefalte meg å vurdere biovarme. Etter å ha grublet litt og finregnet på alternativene, fulgte jeg å følge rådet fra min rørlegger, forteller Pollestad.
Karl Ludvig Ådland (til høyre) er engasjert som rådgiver i programmet Gårdsvarme Vestlandet.
1 million kroner
Pollestad investerte i en flisfyrt varmekjele med en effekt på 190 kilowatt (kW). Han har lagt opp vannbåren varme til totalt 2200 kvadratmeter kyllingfjøs. Resten av gulvarealet på totalt 3500 kvadratmeter, er uten gulvvarme. Hele investeringen med fyrkjele, matesystem, vannbåren varme og flislager kom på rundt én million kroner. Av dette fikk Pollestad dekket 300?000 kroner via Innovasjon Norge.
Totalt produserer Pollestad rundt 300?000 slaktekyllinger årlig. For at kyllingene skal ha det godt, bør han ha en jevn varme på rundt 33 grader i fjøset. Det årlige energibehovet utgjør i overkant av 700?000 kilowattimer (kWh). Av dette dekker Pollestad rundt 500?000 kWh med flisfyring, noe som igjen tilsier rundt 1000 kubikkmeter med ferdig kuttet og tørket flis i året.
Beholdt gasskjelen
– Av beredskapshensyn og for å kunne ta produksjonstopper, har jeg også beholdt gasskjelen. Den kobler seg inn automatisk dersom hovedkjelen skulle få en stopp, eller om jeg trenger mer varme enn den kan levere. Slik har jeg et fleksibelt og sikkert varmeopplegg som ikke skaper unødige bekymringer, forteller Pollestad.
Han er mer opptatt av å drive godt dyrehold og å få overskudd på drifta, enn å telle kroner og øre fra varmeproduksjonen i seg selv. Men Hå-bonden er overbevist om at han har spart penger på den flisfyrte varmekjelen.
– Men uten støtten fra Innovasjon Norge hadde det nok ikke blitt fliskjele. Det var den utløsende årsaken til at dette ble økonomisk lønnsomt, bekrefter han.
Bra for kyllingene
Samtidig er Pollestad opptatt av at redusert kostnad til varmeproduksjonen gir økte muligheter for bedre dyrevelferd. Luften i et kyllingfjøs påvirkes av varme, fukt og utlufting i fjøset.
– Når varmeprisen går ned blir det samtidig lettere å optimalisere luftkvaliteten uten at det går for hardt utover driftsøkonomien. Gode levevilkår for dyrene er den beste investeringen jeg kan gjøre både i forhold til dyrevelferd og det økonomiske sluttoppgjøret, understreker han.
Flisa kjøper Pollestad ferdig tørket og kuttet fra Trygve Håland på Varhaug. Han er entreprenør og leverer flis til varmeproduksjon fra Eigersund via Jæren opp til Sandnes. Slik er det flisfyrte varmeanlegget hos Pollestad også med på å skape inntekter og bedre næringsgrunnlaget for andre bønder på Jæren.
Jo Pollestad og Karl Ludvig Ådland.
Gammel gjødselkjeller
Pollestad har tatt i bruk en gammel gjødselkjeller som han har delt i to. Innerst står selve varmekjelen, mens ytterst har han påfylling til en flismater. I tillegg har han et beklager til flisa, før den kjøres inn i materen.
– Jeg får naturligvis noe mer arbeid med flisa, enn med gassen som kommer ferdig fra rør i bakken, men det er minimalt med tid som går med til å holde flisfyren gående. De få timene det tar hver måned betaler seg godt inn, slår Pollestad fast.
Godt eksempel
Olve Sæhlie, som jobber med verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket hos Innovasjon Norge, mener kyllingfjøsene til Pollestad framstår som et godt eksempel på hvordan man kan bruke bioenergi i en økonomisk og fleksibel varmeproduksjon på gardene i Norge.
– Anlegg som baserer seg på gårdens og nærområdes ressursgrunnlag vil med stor sannsynlighet ha god økonomi i anleggene. Det gjelder å holde kostnadene til transport lave, og å utnytte virke som har lav alternativ verdi. Antallet søknader til verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket har vært rekordstor i 2018 og samlet har det blitt behandlet 175 saker der 155 har blitt innvilget. Det er samlet innvilget 89,1 mill. kr til bioenergianlegg i 2018, forteller han.
