Ekteparet Nygård i Kandal Kjøt satser offensivt på kjøttprodukter av geit. Samtidig ser de med bekymring på det minkende antallet geitebønder og mener bestanden må økes.
– Når du har kjørt så langt at du er sikker på at du har kjørt feil, da er du nesten framme i Kandal, forklarer Jorun Beate Nygård på telefonen.
Den lille bygda Kandal ligger klemt mellom steile fjellsider og det langstrakte Breimsvatnet en halvtimes kjøring fra Sandane. Veien snurrer seg fra elveoset opp de bratte gresslettene hvor geitene beiter, og etter noen halsbrekkende hårnålssvinger ligger gården hvor ekteparet Jorun Beate og Paul Nygård bor. Her driver de familiebedriften Kandal Kjøt som produserer kjøttprodukter av geit, basert på gamle oppskrifter fra gården.
Geitekjøtt gir karakteristiske pølser
Jorun Beate og Paul Nygård inviterer inn på kjøkkenet hvor de har gjort klart et måltid med en av spesialitetene fra Kandal Kjøt sitt sortiment. Det er en dampepølse av geit, og det er en pølse med mye særegenhet.
– Geitekjøttet gir en helt egen smak, og vi sper ikke ut kjøttet, så det blir en veldig konsentrert smak og konsistens, sier Paul mellom munnfullene.
Alle kjøttproduktene Kandal Kjøt lager inneholder geit, enten det er dampepølsa, de ulike spekepølsene eller produkter for grilling eller middagsretter. Ekteparet Nygård mener det er på tide at flere oppdager hvor godt geitekjøtt er.
– Vi trenger flere geiter i Norge
– For noen er det fremmed med geit, men her omkring er det lang tradisjon. Vi synes at geita fortjener mer oppmerksomhet, for det er et dyr som yter veldig mye i forhold til hva det gir tilbake, sier Jorun Beate.
Foruten å gi melk og kjøtt så holder geita kulturlandskapet ved like, noe som er tydelig i Kandal med sine bratte beitemarker. Det er imidlertid ikke noen selvfølge at det skal beite geiter her for utviklingen har vært nedadgående.
– Geitebestandene i landet nærmer seg et kritisk lavt nivå, og det merker vi også her i Kandal. Det er flere som har gitt seg de siste tiårene, så denne utviklingen er noe vi må være oppmerksomme på, sier Paul.
Lykkelige som små
Til tross for en nedadgående trend i geitebestandene rundt om har ekteparet Nygård tro på framtiden som foredler av geitekjøtt. Kandal kjøtt har blitt bygd opp sakte, men sikkert, siden 1997, da Paul sine foreldre startet i det små med å produsere noen pølser fra gårdens tradisjonelle oppskrifter for salg. Paul kom inn i driften på 2000-tallet og tok etter hvert over. Det ble bygd nye produksjonslokaler og sortimentet økte og til slutt var omsetningen så stor at Jorun Beate i 2021 sluttet i den trygge jobben hun hadde som laboratorieteknikker hos Tine. Nå er ekteparet altså uti med begge beina, og familiens inntekt avhenger av Kandal Kjøt.
– Det som er tryggheten er at bedriften har holdt det gående i tjuesju år, så vi har en stabil kundekrets.
Denne kundekretsen befinner seg imidlertid utelukkende på Vestlandet, for distribusjonen er begrenset til butikker i denne regionen. Folk som bor andre steder i landet, og som får lyst til å smake geiteproduktene fra Kandal, er trolig nødt til å vurdere Vestlands-ferie.
– Men vi har ikke noen drøm om at Kandal Kjøt skal bli noe særlig større enn i dag. Mange jeg snakker med er litt overasket over det, for det er jo vanlig å drømme om vekst, men vi er lykkelig som små, sier Jorun Beate.
KLF støtter småprodusentene
KLF (Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund) er interesseorganisasjonen for private kjøttforedlingsbedrifter, og administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen ser med glede på at Kandal Kjøt bidrar til å heve statusen på geitekjøtt.
– Vi i KLF mener Kandal Kjøt er et godt eksempel på hvordan småskalaprodusenter bidrar til lokal verdiskapning. For et par år siden besøkte jeg selv bedriften, og da fikk jeg virkelig se hvordan Kandal Kjøt bidrar til et mer variert, spennende og smaksrikt matfat. Det er også godt å se at de er med å gi geitebøndene et større marked, og forbrukerne bedre tilgang på produkter av geit. Slike bedrifter er ikke bare viktig for næringslivet i sin region, de bidrar til matmangfold for hele Norge, sier Juul-Hansen.
Om Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
KLF representerer 140 frittstående bedrifter som
• bidrar til lokal verdiskaping, matmangfold og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
• utfordrer og brenner for innovasjon og utvikling.
• ønsker å ta imot mer kvalitetskjøtt og egg fra bønder over hele landet.
KLFs medlemsbedrifter lever av slakting og videreforedling av egg og dyr.
KLF og medlemsbedriftene arbeider for å tilby de beste betalingsbetingelsene og den beste servicen til bøndene. Det omfatter trygg transport, god rådgiving og oppfølging av driften.
