Av Espen Lynghaug, spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk, NHO Mat og Drikke
Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri og et avgjørende ledd i verdikjeden for matens reise fra jord til bord. To av tre medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke sier at de ikke får den kompetansen de behøver, og behovet for fagarbeidere er størst.
Videre sier de at de først og fremst ønsker å møte kompetanseutfordringen sin med to tiltak; å heve kompetansen til dagens ansatte, og å ansette nye fra det norske arbeidsmarkedet. Av andre tiltak nevnes å ansette nye personer fra utlandet, å sette ut tjenester til andre, og å leie inn ekspertise. Men først og fremst ønsker bedriftene stabil, kompetent og norsk arbeidskraft.
Det finnes ingen raske løsninger som vil dekke kompetansebehovet en gang for alle. I dag regner ekspertene med at halveringstiden på kompetanse i arbeids-livet er fire til fem år, tidligere var det kun i de mer kunnskapsintensive næringene kompetanse gikk så raskt ut på dato. Livslang læring vil derfor være et sentralt element for å dekke bedriftenes behov for kompetanse. Det finnes i dag en rekke utdanningstilbud som er fleksible og kan kombineres med full jobb, det aller nyeste er en fagskoleutdanning i spekevareproduksjon som var nevnt i forrige nummer av Kjøttbransjen.
Den største utfordringen for næringen er å få norsk ungdom til å søke seg til kjøttindustrien.
Den største utfordringen for næringen er likevel å få norsk ungdom til å søke seg til kjøttindustrien. En økende mangel på fagarbeidere og synkende ungdomskull de nærmeste årene vil gjøre situasjonen verre i årene som kommer. Ny teknologi vil nok til en viss grad kunne avhjelpe situasjonen i de mest arbeidsintensive delene av næringene, men teknologien vil samtidig kreve en ny type kompetanse i bedriftene.
En utfordring ikke bare kjøttbransjen sliter med, er at dimensjoneringen i videregående skole skjer etter elevers førstevalg fremfor arbeidslivets behov for kompetanse. Mens myndighetene roper etter flere læreplasser i store deler av arbeidslivet, skiller matindustrien seg ut ved å ha nok læreplasser; her roper vi i stedet etter flere elever.
Det er et paradoks at 7000 elever hvert år ikke får læreplass, når noen bransjer i årevis har manglet lærlinger. Målsettingen om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass, forutsetter at det finnes et arbeidsliv som kan tilby læreplass innenfor sine fag. For at dette målet skal innfris, trenger vi å dimensjonere etter arbeidslivets behov for kompetanse. Derfor ønsker vi i NHO Mat og Drikke at fylkeskommunenes næringspolitikere i større grad kommer på banen når skoleklasser skal opprettes eller legges ned. Mangel på fagarbeidere er ekstremt lite effektiv næringspolitikk.
