Etter at Stortinget vedtok et krav om minst 40 prosent andel av hvert kjønn i styret i aksjeselskaper med mer enn 50 millioner kroner i omsetning, vil kjøttbransjens bedrifter måtte intensivere jakten på kvinner i sine styrer.

Av Per A. Sleipnes

Kravet innføres gjennom en overgangsperiode fram mot 2028. Dermed blir det stort behov for å rekruttere kvinner inn i mange styrer og nå oppfordres ledere i KLFs medlemsbedrifter til å jobbe aktivt for å legge forholdene til rette for kvinnelige styremedlemmer i kjøttbedrifter. Det er nemlig slik at mer enn 50 KLF-bedrifter omsetter for mer enn 100 millioner kroner og disse må allerede i inneværende år sørge for å ha nok kvinner i sine styrer.

Rift om kvinner

– Andelen av kvinner engasjert i den mannsdominerte kjøtt- og fjørfebransjen er ikke stor, men de vi har imponerer meg stort. De har ofte spesialkompetanse på utvalgte arbeidsfelt, samtidig som de gjerne har et godt blikk for hele bedriftens virksomhet. På meg virker det også som om de gjennomgående er flinkere til å «hente hjem» kunnskap om trender i samfunnet om hva som opptar forbrukerne enn mange av oss menn, sier adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen, KLF. Han har over 20 års fartstid i denne bransjen.

Flere bedrifter vil altså etter hvert få krav om jevn kjønnsfordeling i styret, og selskapene trenger styremedlemmer som kan tilføre styret kompetanse og bidra til videre utvikling av bedriften. Det betyr at det vil bli enda mer rift om kvinner som har relevant kompetanse innenfor lederskap, økonomi, markedsføring osv.

Kompetanseheving kan være alt fra studier ved BI til nettbaserte styrekurs av mindre omfang. Det finnes mange aktører som tilbyr relevant utdanning og kurs.

Bevisstgjøring

– Hva har KLF gjort for å øke kvinneandelen i styre og stell?

– På KLFs styremøte i februar var det et samstemt styre som ønsket å ta grep for å få flere kvinner til å stille seg til disposisjon for styreverv. De dyktige kvinnene er allerede i bransjen, så det handler i første omgang om å bevisstgjøre medlemsbedriftene om at når de skal rekruttere flere kvinner inn i styret, trenger de ikke nødvendigvis å gå over bekken etter vann, påpeker Juul-Hansen som peker på to ting som han ønsker skal skje:

– Jakter bedriftene kandidater til sitt styre, se til andre medlemsbedrifter i KLF om det er aktuelle kvinner som har kompetansen det letes etter. Det er veldig mange ulike typer bedrifter som ikke er i konkurranse med hverandre hvor dette vil være uproblematisk. Men helt sikkert til nytte for begge bedriftene – selv om styreverv er en personlig sak. KLF får stadig forespørsel om kandidater til ulike verv, posisjoner og oppgaver så om vi kunne ha en uformell «bank» med navn på kvinnelige styrekandidater, hadde det vært veldig nyttig understreker KLF-direktøren.

Utviklingen går sakte

Det var i desember i fjor at Stortinget vedtok nye krav til kjønnssammensetning i styrer i mellomstore og store selskaper. Reglene om minst 40 prosent kjønnsbalanse skal innføres gradvis, og innen få år vil 20 000 norske selskaper bli omfattet av endringen.

Kjønnsbalansen i styrene i norske selskaper har gradvis blitt bedre gjennom mange år, men utviklingen går sakte. Regjeringen har innført de nye kravene for å få fart på utviklingen. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

21 prosent kvinneandel

Bladet Kjøttbransjen har sett nærmere på situasjonen i noen av de toneangivende bedriftene i privat kjøttbransje. Konklusjonen med hensyn til kvinnerepresentasjon i styrene er ikke oppløftende. I styrene i 12 større KLF-selskaper var det 21 prosent kvinnerepresentasjon i styrene, eller til sammen 20 kvinner. Halvparten av disse bedriftene hadde ikke kvinner i sine styrer i det hele tatt, mens en bedrift som Nordfjord Kjøtt hadde en kvinneandel i styret på 44 prosent. Kun denne bedriften og Norsk Kylling (55 prosent) innfrir de krav som Stortinget stiller med hensyn til andel kvinner i selskapets styrer.

– En ting er selvfølgelig regjeringens krav om kjønnsbalanse i styrerommene; offentlige krav skal alltid etterleves. Men for KLF handler dette også om at vi skal benytte den kompetansen best mulig til kvinner som allerede har valgt kjøtt- og fjørfebransjen. Og vi ønsker at kvinner skal oppleve at dette er en bransje de virkelig er velkomne til, poengterer Bjørn-Ole Juul-Hansen

Kritisk til stortingsvedtaket

Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13 000 nye styrerepresentanter på landsbasis frem mot 2028. Når første trinn innføres neste år blir det behov for om lag 6600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner. Endringen er omdiskutert, for mange kvinner mener de vil velges på grunn av kompetanse, og ikke på grunn av en lovregel. Men regjeringen er av den oppfatning at dette er den beste måten å styrke likestilling og mangfold i næringslivet. Kravene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse, og den samlede kompetanse skal brukes som en ressurs i næringslivet. Direktør i NHO Mat & Drikke, Petter Haas Brubakk er imidlertid ikke helt på linje med stortingsflertallet i denne saken.

– Mange medlemsbedrifter i NHO Mat & Drikke er kritiske til dette stortingsvedtaket og mener det griper for sterkt inn i eiernes rett til å peke ut styremedlemmer på et fritt grunnlag ut fra hva eierne mener tjener selskapet. Den vurderingen deler jeg fullt ut. Samtidig er dette et vedtak i Stortinget, og ikke en målsetting. Derfor er det selvsagt viktig at bedriftene jobber aktivt og systematisk for å sikre at de følger også dette regelverket, på lik linje med alt annet regelverk som bedriftene hele tiden må forholde seg til.

– Hvilket råd har dere til bedrifter som jobber med å få inn flere kvinner i de styrende organer?

– Bruk nettverkene dine aktivt, men let gjerne i andre bransjer og i andre nettverk enn du tidligere har lett i. Mat- og drikkebransjen har tradisjonelt vært en bransje med stor kvinneandel, så her er det ingen tvil om at det finnes mange potensielle styremedlemmer også med bransjekunnskap, fastslår Brubakk.