Denne uken sendte KLF ut et brev til medlemmene som tar imot slaktedyr og egg fra norske bønder. Bakgrunnen er at vi i år har registret en betydelig hardere kamp om leveransene fra bonden. Isolert sett er det bra, det styrker inntektene på gården, men vi ser også at kampen har blitt spesielt hard om de største produsentene.
I 1995 vedtok International Co-operative Alliance (ICA) de 7 oppdaterte samvirkeprinsippene.
Omstilling og strukturering er en kontinuerlig aktivitet i næringslivet – også i kjøttbransjen, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert i Nationen 27. juni 2020.
Det er alltid interessant å følge med på hva konkurrenter sier og gjør. Det forteller ofte noe om verdiene de står for, den kreativiteten de har og hvordan de bygger samholdet i sitt «marked» videre.
At en fylkesleder i Norges Bondelag bare er opptatt av samvirkebønder, er i overkant navlebeskuende dersom intensjonen er å ivareta alle bønders interesser.
– KLF ønsker markedsregulering i kjøtt og eggsektoren, men forutsetningene må være at ordningene utformes slik at den virker konkurransenøytral, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert i bladet Kjøtt- og Eggprodusenten nr 1. 2020.
– I takt med at subsidiert eksport for norsk landbruk forbys, letes det med lys og lykte etter eksportmuligheter som fortsatt kan benyttes, skriver Rolf Magne Strømmen, daglig leder i Toma Mat AS og Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert på nationen.no 27. februar 2020.
I dag er det et godt tidspunkt å gratulere avisen Nationen med 100-års jubileet. Avisen kom ut første gang i desember 1918, og det skal markeres med en festaften nå i kveld.
Markedsituasjonen med permanent overproduksjon av gris og sau/lam, og en midlertidig slaktetopp av storfe som følge av tørka, gir oss ekstra mulighet til å vise hva vi er laget av.
Konkurransetilsynet rir sine kjepphester igjen, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk som stod på trykk i Nationen 5. mars 2018.
For kjøtt- og fjørfebransjen er det særdeles viktig at det føres en politikk i landet som gir gode, forutsigbare og stabile rammebetingelser.
Gjestekommentaren nr. 2, 2017er skrevet av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
– I KLF er vi glade for historikken som viser at våre medlemsbedrifter normalt betaler litt mer for produktene enn konkurrentene.
– Den viktigste målsettingen for norsk landbruksproduksjon må være å produsere nok råvarer slik at norsk næringsmiddelindustri får dekket behovet. Men vi trenger absolutt ikke mer råvarer enn hva behovet tilsier.
Skal norske bønder av klimaårsaker ikke få lov til å markedsføre norsk mat?
(Denne kronikken ble trykket i Nationen 22. februar 2017).
Helt siden Arbeiderpartiet tidlig på 1990-tallet foretok en liten revolusjon av norsk landbrukspolitikk, har eksport av norske landbruksprodukter vært et sterkt politisk mål. (Denne kronikken ble trykket i Nationen 12. august 2016).
Her var det mørkt, sa den blinde merra, og stanga øyet i lysbryter’n, synger Øystein Sunde i «Det året det var så bratt». Teksten passer like bra til Nationens dekning av utfordringene i kyllingsektoren, i et år som virkelig har vært bratt. (Denne kronikken ble trykket i Nationen 16. februar 2016).
Debatten etter at Markedsbalanseringsutvalget la fram sin rapport, er så vidt i gang. Kampen om virkelighetsforståelsen om hva rapporten egentlig sier, vil bli tøff, ettersom disse fortolkningene legitimerer debattantenes valg av løsning. (Kronikk på trykk i Nationen 03.08.2015).
I et representantforslag til stortinget fra Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete gjøres det et poeng av at nasjonal avl på gris medfører «friske griser» i Norge, sammenlignet med mange andre land. At det drives et godt avlsarbeid i Norge er både viktig og riktig, men hvor «norske» grisene i Norge blir av den grunn, kan diskuteres.
I de siste ukene har det vært mye skriverier om kylling. Mange har deltatt på Nationens sider; fra de som ikke får penger til forskning, og de som mener vi må slutte å importere kraftfôr, til de som mener at større bruk går ut over mattrygghet, men også til de som mener at vi ikke bør spise kjøtt i det hele tatt (Kronikk på trykk i Nationen 30.09.2014).
Avisen Nationen har, torsdag 28. august, en stor artikkel om markedssituasjonen for kylling. Det vises til at etableringen har vært stor og flere hus må stå tomme, fordi markedet ikke har behov for kyllingen. Slik tilpasning er selvsagt ikke gunstig, verken for bonden eller slakteriaktørene, men foreløpig har de sammen funnet løsninger som medfører at kyllingprisen ikke har forandret seg. Tapet deles mellom bøndene og industriaktøren.
