– Med svært svak inntjening i landbruket som bakteppe og viktigheten av å gi tydelige signaler om ønsket norsk matproduksjon, er jeg både glad og lettet over at regjeringen har sett bøndenes utfordringer og behov. Det vil si å kompensere for kraftig økte kostnader, samt å gi norske bønder en nødvendig inntektsvekst.

Av Per A. Sleipnes

KLF-styreleder Ståle Gausen er krystallklar i bakkant av enigheten i jordbruksoppgjøret, der norske bønder fikk et historisk kraftig inntektsløft. Han understreker sterkt at vi trenger den norske bonden, både for å skaffe mat til det norske folk, holde oppe sysselsetting og liv i bygdene, pleie kulturlandskapet og skaffe råvarer til landets mange matbedrifter.

Ved et veikryss
– For mange i landbruket var dette jordbruksoppgjøret et veikryss. Mange bønder måtte vurdere om de skulle slutte eller om storsamfunnet ville signalisere at vi setter pris på det norske jordbruket og ønsker å legge til rette for videre satsing på matproduksjon i hele Norge. At norske bønder har en anstendig økonomi og at de nå har fått et løft i forbindelse med årets jordbruksoppgjør, er viktig med tanke på kvalitetsråvarer inn til bedriftene i kjøttbransjen, fastslår styrelederen i KLF.

Holdt lovnader
– Hadde du forventet dette utfallet med til sammen 10,9 milliarder kroner til norske bønder?
– Som sagt så var jeg glad for at signalene fra regjeringen var så tydelige, og at de ville kompensere for kostnader. I tillegg gledet det meg at regjeringen holdt det de lovet i Hurdal-plattformen – det vil si tette inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Selv om oppgjøret kan gi noe lavere salg, samt legge press på inflasjonen, så var dette en god løsning, og bedre enn det jeg forventet.

Framtidshåp viktig
– Hvor viktig er det at norske bønder får et inntektsløft som monner nå?
– Jeg tror nok dette var avgjørende for å holde produksjonen oppe og at denne på sikt kan økes. Norske forbrukere har økte preferanser for norske landbruksvarer, og da er det avgjørende at produksjonen opprettholdes. Vi trenger løsninger som gir ungdommen framtidshåp, samt at økonomien gir rom for at det fortsatt kan investeres i landbruket.

Gir økte priser
– Hvordan vil årets oppgjør påvirke prisene på kjøtt ut til forbruker?
– Vi kommer ikke bort fra at dette oppgjøret, i tillegg til alle andre kostnadsøkninger (strøm, diesel, emballasje osv.) vil gi en betydelig prisvekst på kjøtt og egg. Frykten i bransjen vår er selvsagt at forbrukeren vil velge bort våre produkter på grunn av pris, og at volumene går ned. På den annen side så ser vi at prisene på kjøtt har økt kraftig ute i Europa, noe som gjør at prisene langs svenskegrensen også går betydelig opp. Det er viktig at norske forbrukere støtter norske arbeidsplasser ved å kjøpe norskproduserte produkter i norske butikker også videre.

Egen økonomimodell
KLF-lederen er for øvrig ikke alene om å gi sin tilslutning til den avtalen som nå er framforhandlet av partene. Kjell Stokbakken i Norsk Kylling mener også at avtalen er god – for alle parter.
– Den norske bonden er fundamentet for all matproduksjon i Norge. Det er en selvfølge for meg at bonden får betalt det varen koster og følger samfunnets lønnsutvikling.

I Norsk Kylling har vi gjennom flere år benyttet en egen økonomimodell som sikrer bønder i vår verdikjede dekning for prisøkning på innsatsfaktorer (justeres kvartalsvis) og god lønn for innsatsen, forklarer Kjell Stokbakken.

REMA avgjør
– Hvordan vil årets oppgjør påvirke prisene på kylling/fjørfe ut til forbruker?
– Vår største kunde REMA har markedets laveste pris på kyllingprodukter selv med mer saktevoksende kylling og bønder som får betalt det varen koster. Norsk Kylling tar ut prisøkning hos REMA som følge av kostnadsøkning på innsatsfaktorer knyttet til blant annet krig i Ukraina. Om dette vil medføre prisøkning for forbruker, avgjøres av REMA. Bondens rettmessige fortjeneste på sitt arbeid ligger allerede inne i vår økonomimodell og gir ingen prisøkning, sier Kjell Stokbakken som mener bonden må få kompensert økte kostnader på innsatsfaktorer.

Som forventet
Stokbakken får full støtte av kollega Harald Furuseth i Furuseth AS:
– Det er ikke tvil om at lønnsomheten i landbruket er for dårlig og årets oppgjør er skritt i riktig retning. Hvordan årets oppgjør vil påvirke prisene på kjøtt ut til forbruker, vet vi først når markedsregulator kommer med nye engrospriser, sier daglig leder Harald Furuseth.

– Hadde du forventet dette utfallet av årets jordbruksoppgjør med til sammen 10,9 milliarder kroner i potten?
– Ja, det var omtrent som forventet påpeker Harald Furuseth.

Stortinget skal godkjenne
Avtalen mellom staten og norske bønder, legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, ut over kompensasjonen på 2400 millioner kroner for kostnadsvekst og sviktende inntektsutvikling, sammenlignet med forutsetningene fra Stortingets vedtak i I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner pr. årsverk fra 2022, etter kompensasjon på 2400 millioner kroner.

Stortinget skal godkjenne avtalen før den trer i kraft, men i år er dette er proformasak og avtalen blir vedtatt av Stortinget i løpet av 1. halvdel av juni. Virkning for målprisendringer får vi fra 1. juli, men nå er det som kjent ikke lenger målpriser verken for kjøtt eller egg.

Interessante momenter for kjøttbransjen

Noen momenter som kan være av spesiell interesse for flere av KLF-bedriftene:

• Det er forutsatt en prisøkning på 6,9 prosent i snitt for de dyreslagene/ produktene som det ikke er målpris for, dvs. for rødt/hvit kjøtt og egg. (merk at dette er forventninger i 2023)
• Innføring av dyrevelferdstilskudd fra 2023 (sannsynligvis). Det skal utredes innføring av dyrevelferdstilskudd. Et dyrevelferdstilskudd kan f.eks. utbetales til husdyrprodusenter som deltar i, og tilfredsstiller, et dyrevelferdsprogram anerkjent av Mattilsynet. Besluttes neste jordbruksoppgjør.
• Ekstra utbetaling husdyrtilskudd i 2022, dyr/kr: Melkekyr 1430,– Ammekyr 800,– Andre storfe 179,– Sau og ammegeit 200,– Avlsgris 75,– Slaktegris 7,– Verpehøner 7,– Rugeegg 0,50,– Gås, kalkun, and 3,–Slaktekylling 0,85,–
• Innfraktsordningen for slakt økes med 15 millioner kr til 150 millioner kr. Innfraktsordningen for egg økes med 1 million kr til 7,1 millioner kr