I januar er KLF-medarrangør av et seminar der det nye verktøyet for beregning av klimaavtrykk presenteres.
Det er behov for mer kunnskap om klimaeffekt og tiltakskostnad for klimaoptimalisering av norsk landbruk. Prosjektet Klimasmart Landbruk er et svar på dette. En samlet næring vil med prosjektet tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon.
Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen.
Prosjektet eies av Landbrukets Klimaselskap SA, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, TYR, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HOFF, Norsk Sau og Geit, Q-meieriene, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle.
Betydelig press
Kjøttproduksjonen bidrar til utslipp av klimagasser. Spesielt drøvtyggere trekkes frem i klimadebatten som et stort problem, men også øvrig produksjon av kjøtt og egg er gjenstand for betydelig press når klimagassutslippene i Norge diskuteres. Staten og norsk landbruk har inngått en avtale om å redusere landbrukets utslipp av CO2-ekvivalenter med fem millioner tonn innen 2030. I stedet for å redusere klimagassutslippene gjennom en reduksjon i landbruksproduksjonen, har vi i norsk landbruk og matindustri jobbet sammen for å kunne dokumentere utslippene per produsert enhet. Dette arbeidet er organisert gjennom Klimasmart Landbruk. Målet er å kunne opprettholde norsk produksjon selv med økte krav til reduksjon i klimagassutslippene.
Klimakalkulator
Klimasmart Landbruk har nå utviklet et system for registrering og dokumentasjon tilpasset hvert enkelt gårdsbruk. Gjennom verktøyet «klimakalkulatoren» kan hvert enkelt gårdsbruk beregne sitt eget klimaavtrykk. Alle produksjoner på gårdsbruket inngår i klimastatusen som deretter gir grunnlag for effektive og målrettede tiltak for å oppnå reduserte klimagassutslipp. For at bonden skal kunne sette i verk riktige tiltak, er det nødvendig med god rådgiving. Flere varemottakere har allerede signalisert at de vil stille krav til sine produsenter om regelmessig klimagjennomgang. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) lanserer nå rådgivertjenester og 2020 blir det første året med «klimasmart rådgiving» mot bøndene i stor målestokk. Enkelte slakterier har også signalisert at de vil bruke klimarådgiving utført av egne ansatte som en konkurransefaktor.
Norge med store kutt
FNs klimapanel anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent.
Skal verdenssamfunnet ha mulighet til å øke matproduksjonen må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Samtidig må fremtidens matproduksjon gjøres enda mer klimaeffektiv enn i dag.
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket
kuttet klimagassutslippene over flere tiår – med 5,3 prosent siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling.
En «bonus»
Dette har skjedd til tross for at det ikke har vært gjort et systematisk arbeid med klima som mål. Da avlsarbeidet startet for 80 år siden, var det effektivisering og økt matproduksjon som sto på dagsorden – klimaeffektivitet ble
en «bonus». Kontinuerlig forbedring, økt kunnskap og bedre teknologi vil bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. Men for å sikre at næringen tar ut sitt fulle potensial til klimaforbedringer er det nødvendig med innsats som rettes spesifikt mot å klimaoptimalisere matproduksjonen.
Et beregningsverktøy
Det er stor variasjon fra gårdsbruk
til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne
klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Godt etablerte systemer for data og dokumentasjon i norsk landbruk gir mulighet for å utvikle et beregningsverktøy for klimakutt som er anerkjent internasjonalt, og kan gjøre norsk landbruk til klimaspydspiss.
Arbeidet med datainnsamling for å utvikle en klimakalkulator for landbruket er godt i gang. Dataflyt i Landbruket er innleid for å drive utviklingsarbeidet i samarbeid med bla. KLF. Arbeidet med å teste dataflyten for ammeku(storfekjøttproduksjon) skal være klart rundt årsskiftet 2019/20. Her NMBU og Animalia viktige bidragsytere.
Gode tips
Våren 2017 startet prosjektet jakten på 100 klimaløsninger i landbruket. En kampanje med formål å samle
inn og dele kunnskap om klimaløsninger i landbruket. Jakten har engasjert både bønder, rådgivere, forskere, miljøvernere og politikere. På klimasmartlandbruk.no kan du lese flere gode tips. Det er også utarbeidet en første modul for klimautdanning av rådgivere i landbruket og det er utført flere samlinger med svært god oppslutning.
Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige selv om verdens utslipp reduseres i henhold til
klimaavtalen i Paris. For det norske klimaet betyr dette høyere temperatur og mer nedbør. Landbruket, både globalt og i Norge, må tilpasse seg et endret klima for å kunne opprettholde matproduksjonen.
Bedre rustet
I rapporten Landbruk og klimaendringer konkluderer et bredt sammensatt utvalg likevel med at norsk landbruk sannsynligvis er bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning. Utvalget peker på at et endret klima kan gi nye muligheter
for produksjon som bøndene vil utnytte, men endringen vil også medføre stor usikkerhet. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold.
