– Mot høyere råvarepriser i landbruket
Etter sju magre kommer sju fete år, heter det Bibelen og slik virker det i grunn også i det 21. århundre.
Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse
Vi startet nemlig dette årtusenet med historisk lave råvarepriser, som ble avløst av en sterk prisperiode fra 2007–2013, før prisene igjen falt tilbake og bunnet ut sommeren 2020. Men fra høsten 2020 begynte prisene å stige igjen på råvarer generelt, herunder jordbruksvarer. Og nå i september 2021 – tyder det meste på at vi igjen går inn i en periode med høye råvarepriser, skal vi tro Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse.
Fra under- til overkapasitet
– Generelt går råvarer i sykluser, akkurat som shipping går opp og ned. Og i grunn av samme årsak. Høye priser gir økt utbud over tid. «The cure for high prices is high prices» som det heter i råvaremarkedene. Det betyr at over tid vil den høye prisen føre til økt produksjon, bruk av nye materialer og produksjonsmetoder og slik sett endre etterspørselsmønstrene og stopp veksten.
Men dette tar riktignok tid og når økt tilbud er etablert og etterspørselsveksten stagnert, så vil prisene falle tilbake og forbli lave en stund. Underkapasitet har gått over til å bli overkapasitet. Dette varer til igjen nye forhold medfører at overkapasitet er blitt underkapasitet. Og der er vi nå, sier Smedshaug.Treghet i alle systemer
Koronatiltakene og nedstengingen har vært en katalysator for kraftfulle endringer i markedene. I et globalt marked med «just in time» levering tåles ikke mye forstyrrelser før prisene stiger både på transport og varer. Prisvekst er markedets måte å rasjonere etterspørselen og de med lavest preferanse for varen eller begrenset betalingsevne går ut først.
– Koronatiltakene ga i første omgang treghet i alle systemer som førte til prisvekst. Dernest ga tiltakene en flytting av etterspørselen i økonomien. Vi gikk fra en tjenesteøkonomi tilbake til en vareøkonomi. Nå gjaldt det å skaffe seg utstyr til hjemmekontor, bygge på og bygge om, for å tilpasse en ny hverdag og bygge anneks på hytta fordi familie og venner kommer på besøk, framfor å reise utenlands. Og vi trenger flere biler nå som kollektivtransport ble og blir frarådet. Koronatiltakene er råvarestimulerende samtidig som de gir leveringstreghet, fastslår Agri-forskeren.
Økte priser på kunstgjødsel
I takt med stigende priser på jordbruksvarer, øker også kunstgjødselkostnadene. Til tross for at Det internasjonale kornrådet (International Grain council IGC) venter rekordhøst av korn i år med 2292 millioner tonn (ikke inkludert ris), anslår de at forbruket vil bli hakket høyere. Det betyr at 2021 neppe vil bygge lager, til tross for antatt rekordavling.
Det kan tyde på at dagens voksende og relativt høye priser vil vare «noen» år til. Allerede har hvete- og sukkerprisene vokst med ca. 1/3 siste år, og andre landbruksvarer stiger. F.eks. kaffe, rapsolje og svinekjøtt med om lag 50 prosent. En av årsakene er at Kina er tilbake som stor importør etter at de har fått svinepesten under kontroll. Nå importere de ikke bare av soya, men også mais i stort omfang, noe de tidligere ikke har gjort. Og når oljeprisen stiger blir mais og oljevekster også mer verdifull i form av biodrivstoff.– Dersom avlingene skulle bli lavere enn forutsatt i år, noe som fort kan skje grunnet tørke i Brasil og tørre forhold i vestre og nordvestre deler av USA, vil prisene stige videre, særlig for hvete. Slik sett ligner dette på forrige råvareboom da også prisene steg på stigende produksjon, men varierende grad av tørke i store produsentland som Russland, Kasakhstan og Australia.
Og selv om kornprisene er høye, så har prisveksten vært høyere for planteoljer (soya, raps) og sukker. For begge grupper anslås produksjonen å være svakt under etterspørselen og planteoljer har allerede lavt lagernivå. Noe som selvsagt kan slå rett inn i norsk husdyrproduksjon og ytterligere understreke viktigheten av å på sikte sikre en større del av proteinfôret nasjonalt, blant annet gjennom kjøttbeinmel, sier Smedshaug.
Økt stressnivå i markedene
Han peker på at veien videre er uklar og matprisene har alltid et element av «værlotto», særlig nå som den årlige balansen er hårfin.
– Trøsten er at det tross alt er en del på lager, så i utgangspunktet bør en mindre svikt i produksjonen gå greit. Likevel synes stressnivået i markedene å ha økt vesentlig, så all usikkerhet eller klare meldinger om avlingssvikt eller uforutsett etterspørsel vil kunne øke prisene videre. Dette betyr at det er verdt å øke markedsovervåkningen av kornmarkedene for stater med høy importavhengighet, for industrien som løpende trenger råvarer og ikke minst for husdyrprodusenter som kjøper planteprodukter som videreforedles til husdyrprodukter, avslutter Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse.
