Viktig kulturbærer

Saue- og geitenæringa legger beslag på store arealer og er en viktig kulturbærer. Den har imidlertid mindre økonomiske muskler enn andre husdyrnæringer. Dermed har teknologiutviklinga man har sett i storfenæringa og landbruket for øvrig, i mindre grad kommet saue- og geitebøndene til nytte.

Mange utfordringer

– I Norge har vi gode forutsetninger for å ivareta både god dyrehelse og velferd, forteller NIBIO-forsker Lise Grøva. Det stilles krav til oppstalling og stell i innefôringsperioden, og når sommeren kommer slippes to millioner sau og geit på beite i utmarka. Det er i utgangspunktet mye god dyrehelse og velferd for dyr på beite i utmarka, men vi har utfordringer med infeksjonssykdommer, tap til rovdyr, og at årsak til tap av lam i stor grad ikke har dokumentert årsak.

Høye tap

Mange sauer blir borte og dør, uten at vi vet helt hva som skjer. Debatten går heftig og både gårdbrukere, forbrukere og forvaltning etterspør mer detaljert kunnskap. Det er viktig å vite hva som skjer i tid og sted for å kunne sette inn riktig tiltak. Høye tap er dessverre ikke forenlig med god dyrevelferd.

Nye forretningsmodeller

To nye EU-prosjekter, TechCare og Sm@RT, skal gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa. Teknologien skal tilpasses sau og geit, både når det gjelder pris og utforming. Ulike produkter skal testes og videreutvikles. Deretter skal man se på ulike forretningsmodeller og hvordan produktene kan komme småfe og gardbrukerne til gode.

Bedre dyrevelferd

Det første forskerne skal gjøre er imidlertid å identifisere de viktigste utfordringene for dyrevelferden i de ulike landene. Målet er at ny teknologi skal bidra til bedre dyrevelferd, men også gjøre hverdagen enklere for saue- og geitebøndene.

– Sammen med våre europeiske partnere skal vi gjennomføre nasjonale- og internasjonale workshops. Dessuten skal vi etablere demonstrasjonsgårder og diskusjonsgrupper. Vi skal vise gode eksempler og lage relevant informasjonsmateriell (f.eks. videofilmer) om bruk av teknologi i småfenæringen, sier NIBIO-forskeren.

Nasjonalt nettverk

For at prosjektene skal lykkes er forskerne avhengige av et godt samarbeid med ulike deler av småfenæringen.

– Prosjektene må oppleves relevante og ha god forankring i næringa. Derfor ønsker vi å etablere et nasjonalt nettverk bestående av ulike aktører i verdikjeden, herunder både gårdbrukere, bondeorganisasjoner, næringsliv og teknologibedrifter. Vi har allerede hatt ett digitalt informasjonsmøte, men det er fortsatt mulig å melde sin interesse for å delta.

Virtuelle gjerder

Norge og Skottland har kommet ganske langt når det gjelder teknologi knyttet til ekstensive driftsopplegg med dyr på beite i utmarka. Det gjelder f.eks. bruk av droner, GPS-sporing, dødsvarslere og virtuelle gjerder. Andre land har fokusert mer på det som skjer inne i fjøset. De har bl.a. tatt i bruk ultralyd og videoovervåking på flere områder, samt sensorer for overvåkning av helse. Det ligger mange muligheter, det er bare fantasien som setter grenser.

Et annet aspekt er at ny teknologi kanskje kan virke positivt når det gjelder å rekruttere ungdom inn i sau- og geitenæringen.

Økt teknologisk kompetanse kreves

NIBIO har tidligere pekt på hvordan kompetansebehovet generelt i landbruket vil endre seg i årene som kommer. Ny teknologi vil bidra til å ta landbruket inn i en mer moderne framtid som gir mer kontroll i alle ledd. Presisjonsjordbruk og presisjonsskogbruk, robotisering og digitalisering vil prege alle leddene i verdikjedene. Det vil kreve økt teknologisk kompetanse, evne til å kombinere flere fagområder, og en helhetlig forståelse.