Gigant-formue

Selskapet eies av brødrene Alexander og Viktor Linnik. Det er Viktor (bildet), som er selskapets øverste sjef, og som tar imot Kjøtt & Eggprodusenten på Moskva-kontoret. I følge russiske Forbes, var hans formue i 2017 på seks milliarder kroner. Han er uformelt kledd i jeans og skjorte og vi setter oss i et konferanserom, der den ene veggen er et akvarium.

Viktor Linnik forteller at Miratorg i dag produserer storfekjøtt, svinekjøtt og kylling, men at de startet virksomheten i 1995 som importør av kjøttprodukter.

– Den gang var det mangel på alle typer varer i butikken. Vi begynte å importere tørrmelk fra Holland og kyllingpølse fra USA.

600 000 tonn

Selskapet utviklet seg raskt og vi overlevde rubelsammenbruddet 1998. Så gikk vi fra å være importør til produsent. Rundt 2003 sa president Putin at import er greit, men at vi måtte begynne å utvikle landet og investere i jordbruk, sier Viktor Linnik.

Putin satte som mål at Russland skulle være selvforsynt med matvarer før år 2020. For å klare det, ble ulike støtteprogram satt i gang ved hjelp av bl.a. fordelaktige statlige lån.

Siden 2003 har Miratorg, ifølge Linnik, investert rundt tre milliarder dollar (30 milliarder kroner) i produksjon av vekster, fôrfabrikker, bondegårder, slakterier, transport og kjøle/fryselagre i Russland.

– Vi produserer mer enn 600?000 tonn kjøtt og kjøttprodukter pr. år, i tillegg til at vårt anlegg i Kaliningrad produserer mer enn 50?000 tonn halvfabrikat, som kylling-nuggets og hamburgere. Vi er leverandør til bl.a. McDonalds og Burger King i Russland, sier Linnik.

Vertikal integrasjon

Miratorg eier alle deler i produksjonskjeden fra gård til butikk. Linnik kaller selskapets struktur «vertikal integrasjon». Det kan lede tankene tilbake til den «sovjetiske modellen», det vil si en enorm organisasjon med en sentralisert makt. Men en av årsakene til Miratorg kontrollerer hele verdikjeden, er at Russland etter Sovjetunionens fall ikke hadde noe fungerende jordbruk. Det fantes rett og slett ikke noe utviklet marked av underleverandører å stole på.

– Da Sovjetunionen var historie, ble statseide selskap, landbrukskollektiv og jord solgt. Vi kjøpte derfor ineffektive virksomheter, små produsenter og når det var mulig også den dyrkbare jorden. Jord er fortsatt billig i Russland, trolig en 20-del av hva jord koster i USA.

Garantert kvalitet

Miratorgs struktur gir ifølge Linnik flere fordeler.

– For oss spiller det liten rolle hvor i kjeden vi tjener penger. Det er bare sluttprisen til forbruker som er interessant. Vi tjener penger på vekster, fôr, slakt, kjøttproduksjon eller distribusjon. Hvor i kjeden vi tjener penger er ikke så interessant.

Linnik mener også at strukturen bidrar til at de kan garantere kvaliteten på sine produkter på en måte som ingen annen i russisk aktør kan, ettersom Miratorg har ansvar for alle ledd i kjeden.

– Hva med den statlige kvalitetskontrollen på gårder og i bedriftene? Er den streng i Russland?

– Rosselchoznadzor (red anm.: det som tilsvarer det norske Mattilsynet), er en svært sterk organisasjon. De reiser ut til gårder, tar prøver og kontrollerer kjøttprodukter i sine laboratorier. En del grenser er mer strenge i Russland enn i EU. For eksempel må antibiotika-nivåene i kjøtt være lik null.

Godkjent for EU-eksport

I tillegg til å bli kontrollert av Rosselchoznadzor, så kontrolleres Miratorg også i forbindelse med eksport.

– Vi er godkjent for kjøtteksport til Europa, men tollmurer er et stort hinder. Vi er ennå ikke godkjent for Kina og Japan, men den prosessen pågår akkurat nå. Det kommer jevnlig sjefsveterinærer fra Japan, Kina, Europa og Midtøsten for å inspisere våre anlegg.

Etter at Russland annekterte Krim, er landet utsatt for sanksjoner av EU og USA. Russland svarte med å boikotte visse landbruksprodukter fra Europa. Boikotten beskrives iblant som en måte å beskytte det russiske hjemmemarkedet på, men Viktor Linnik sier at det ikke påvirker Miratorg i særlig grad.

– Når det gjelder vår egen produksjon, vil jeg si at boikotten er en fordel for oss på kort sikt. Men den har egentlig aldri spilt noen rolle for våre beslutninger om å investere eller ikke.

I stedet er det Putins idé om at Russland skal være selvforsynt med mat innen 2020 som har vært viktigst.

Del av globalt kjøttmarked

– Regjeringen har fulgt det støtteprogram de lanserte. Når det gjelder kylling er vi allerede selvforsynt. For svinekjøtt vil vi bli det innen 2020, og for storfekjøtt kommer vi til å bli selvforsynt noe senere.

Linnik påpeker at Russland vil fortsette å importere kjøtt, selv når man blir selvforsynt. Det er ikke mulig å produsere alt det markedet etterspør til enhver tid.

– Vi er en del av et globalt kjøttmarked, så vi kommer definitivt til fortsatt å importere, men mengden blir mindre. Russland bli mer likt USA. Høy import og høy eksport.

– Hvordan er appetitten på kjøtt i Russland?

– Den jevne russiske forbruker spiser mye kjøtt. Vi har kjølige vintre og et kaldt klima generelt. For å holde «maskinen» i gang, kreves det mye protein. Vegetartrenden har ingen grobunn i vårt land, sier Viktor Linnik.

– Hvordan ser framtiden ut for Miratorg?

– Innen fire–fem år vil vi produsere rundt en million tonn kjøtt. Vi skal fordoble vår produksjon av Black Angus. De viktigste framtidige eksportmarkeder for Miratorg tror Linnik vil være Kina, Japan, Sør-Korea, EU og til og med Brasil for visse kjøttslag.