Hjort og grus

Han driver eget hjorteoppdrett, og tidligere i år fikk Almo Hjort de nødvendige tillatelsene for det nybygde slakteriet. Det han mangler, er godkjennelsen for å avlive sau.

– Vi begynner å få en del forespørsler rundt slakting av sau. Det er en del som ønsker å ha det som lokalmat, og da vil de at sauen skal være slaktet lokalt. Nå leier vi med oss godkjent avliver. Jeg mangler et kurs på Animalia for å kunne avlive sauen, forteller Lars Erik Almo.

På Almo Nordre i Snåsa driver han hjorteoppdrett og selger litt grovfôr, men han har også grustak og fallrettigheter i et småkraftverk. Dessuten leier han ut Almo-seteren, ved foten av Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark, til jakt og fiske. Fugl, elg og ørret. Han leder også styret i Norsk Hjorteavlsforening.

100 mordyr

– Jeg har gjerdet inn 350–400 dekar til hjorten. Det skal være nok til rundt 100 mordyr. Men vi øker forsiktig for å se hvor mye terrenget tåler. Før slaktingen i høst hadde vi 125–130 dyr med stort og smått, forteller Almo.

Han snakker varmt for hjorten som en beiter som holder kulturlandskapet i hevd. – Så får de tilskuddsfôr med mineraler. Gjennom vinteren fôrer vi med vanlig rundball i tillegg. Tilskuddsfôret er minimalt, hjort er ikke kraftfôrbasert produksjon og de får ikke antibiotika eller noe sånt, sier han.

Jevn kvalitet

Men smaker oppdrettshjort like godt som villhjort? – At den ikke skulle gjøre det, er bare en myte. Vi har god kontroll på avlivning og at det ikke er stress, og vi har høy forutsigbarhet på produktet. Det som er skutt under jakt, kan være bra, men det behøver ikke å være det. Det er alt etter hvor ærlig jegeren er, sier han.

I sesongen tar Almo Hjort imot storvilt både til nedskjæring og salg. Han samarbeider med Vilteksperten i Stod, i den andre enden av Snåsavatnet, om det.

– Den opprinnelige planen var at vi skulle bruke Vilteksperten til nedskjæring og videreforedling for oss selv. Men det kunne vi ikke gjøre: Mattilsynet pekte på at de ikke har godkjenning for å slakte oppdrettsvilt. Enten måtte de ordne seg fasiliteter, ellers så måtte vi gjøre det, sier Almo. Han kan slakte storfe på anlegget sitt, også, men mangler kurset for å avlive selv.

NM-titler

– Til slakting leier vi med oss folk. Heldigvis har vi to lokale norgesmestre i kjøttskjæring. Tilgang til kjøttskjærere er jo ellers mangelvare i bransjen. Når vi får flink hjelp, blir produktene bra, og vi får sikkert en høyere utnyttelsesgrad av skrotten, sier Lars Erik Almo.

Han har ikke planer om å bli hjorteoppdretter og -slakter på heltid. Han pendler til Østlandet og IT-sikkerhetsjobb i Tietoevry.

– Det er store kontraster. Jeg kan arbeide på tastaturet, gå i lag med hjorten eller sortere grus, sier han. IT-bakgrunnen gir ham fordeler når han skal selge og markedsføre seg.

Nett og Dubai

– Vi får noen bestillinger på nett og mye gjennom jungeltelegrafen. I tillegg til nettsiden er Facebook og Instagram viktige kanaler. Men den beste markedsføringen er smaksprøver på ulike stands, forteller han.

Mens reindriftsnæringen har fått på plass løsninger for å levere til dagligvarehandelen, er ikke hjortenæringen leveringsdyktig til så store kunder.

– Hver enkelt av oss er for liten. Vi har snakket i bransjen om å få til et samarbeid så vi skal bli mer leveringsdyktige, forteller han.

Det som Almo Hjort har kunnet tilpasse seg, er fjorårets spørsmål om halalgodkjent hjort.

– Der er det et marked. Muslimer får ikke tak i halalgodkjent viltkjøtt. Det kan være en nisje å drive i, men der må vi samles flere produsenter. Det er snakk om å eksportere til Dubai. Samtidig er det en risiko å knytte seg for tett til én kunde, slår Lars Erik Almo fast.

Tester røyking

Til privatkundene har han satt sammen tikilosesker. Fem kilo assorterte stykningsdeler og fem kilo kvernet kjøtt og skav. Det har vært en populær vare.

I fjor fikk han covid-midler til produktutvikling. – Vi ønsket å teste ut røyking, speking og litt ulike kryddersammensetninger. Blant annet har vi fått røykeskap. Testene og smaksprøvene har vært godt mottatt, sier han.

Skulle skrottene vært solgt til et viltmottak eller en oppkjøper, ville lønnsomheten vært for dårlig. – Det er altfor dårlige tilskuddssatser. Vi har vært på Bondelaget og Småbrukarlaget med ønske om å få hjort sidestilt med sau og ammeku, i og med at produksjonen er såpass lik. Det utgjør en så liten del av det totale jordbruksoppgjøret at det nesten ikke vil merkes på totalpotten hvis vi får innvilget kravene våre, men det ville gjort hverdagen vår vesentlig enklere, mener Almo.

Klager ikke på været

Nå har han fått opp solcelleanlegg på slakteriet. De første kilowattimene er produsert, og dermed skal han kunne drive slakteri på egenprodusert strøm.

– Nå er vi fornøyde enten om sola skinner eller om det regner. Da produseres det strøm enten fra sol eller vann, avslutter Lars Erik Almo.