Koronaeffekt på matbårne infeksjoner
Koronapandemien og tiltak som reiserestriksjoner, stengte grenser og større fokus på smitte-vern har hatt en klar innvirkning på andelen matbårne infeksjoner.
Illustrasjonsfoto: Colourbox / sammensatt
De tre zoonosene som står for flest tilfeller av matbårne infeksjoner i Norge er campylobacteriose, salmonellose, og infeksjoner med shigatoksin-produserende E. coli(STEC). Disse zoonosene hadde alle en markant reduksjon i 2020, sammenlignet med 2019.
Nedgang grunnet reiserestriksjoner
– For alle de tre zoonosene har antall smittet i utlandet falt betydelig. Vanligvis er mer enn halvparten av smittetilfellene av Campylobacterrapportert som smittested i utlandet, men på grunn av pandemien og redusert reiseaktivitet, ble antall tilfeller smittet i utlandet kraftig redusert i 2020. Smittetilfeller av Campylobacteri utlandet ble redusert med 86 prosent fra 2019 til 2020 – fra 1870 tilfeller til 266 tilfeller. Smittetilfeller av Salmonella i utlandet ble redusert med 73 prosent – fra 644 til 175 tilfeller. Smittetilfeller av STEC i utlandet ble redusert med 83 prosent – fra 162 til 28 tilfeller, forteller Janne Holthe i Animalia.
Også reduksjon i norske tilfeller
Antall som ble smittet med Salmonella og STEC i Norge gikk også ned i 2020. For Salmonella var reduksjonen på 47 prosent – fra 326 til 172 tilfeller. Antall registrerte STEC-infeksjoner har økt jevnt de siste årene, men i 2020 var det en nedgang på 22 prosent – fra 267 til 207 tilfeller. Nedgangen for de to zoonosene kommer trolig av smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19-pandemien, slik som reiserestriksjoner, redusert grensehandel, fokus på håndvask og lavere terskel for fravær ved sykdom.
Norske Campylobacter-infeksjoner økte
Campylobacter-infeksjoner i Norge har hatt en del svingninger de siste årene. I 2017 ble meldeplikten for campylobacteriose endret. Dette gjorde at man fikk en økning i rapporterte tilfeller. I tillegg var det fire utbrudd i Norge i 2017. Sverige hadde i 2016–2017 et større utbrudd forbundet med kyllingkjøtt som kan ha påvirket smittetallene i Norge via grensehandel.
– I 2019 var det 202 tilfeller knyttet til det store vannbårne utbruddet på Vestlandet. Ser en bort fra disse tilfellene, var det en økning i antall innenlandssmittede i 2020. Årsaken til denne økningen i innenlandssmitte er ikke utredet i detalj, men FHI peker på at utbredt bruk av norsk natur, med økt bruk av vann av dårlig kvalitet i utmark og nærmere kontakt med husdyr, kan ha hatt en betydning, avslutter Janne Holthe.
