PRODUKTET ER POPULÆRT, MEN STADIG FÆRRE VIL PRODUSERE DET: Sauebonde Ivar Andersen og Gustav A. Karlsen i Lofotlam mener det offentlige må bidra med hjelp til investeringer.
Lofotlam markedsføres som et premium produkt på kontinentet, men samtidig er forsyningen truet av dårlig rekruttering av nye sauebønder. Løsningen er ifølge Gustav A. Karlsen i Lofotlam offentlig støtte til modernisering av fjøs.
Det blir færre sauebønder i Lofoten og dette bekymrer Gustav A Karlsen i Lofotlam
– Det trengs nye sauefjøs for at vi skal kunne opprettholde produksjonen. De gamle fjøsene er ikke effektive, og de har ikke stor nok kapasitet. Den nye generasjonen bønder vil ikke drive i de gamle fjøsene, men det er kostbart å investere i nytt fjøs. I tillegg er det ofte bedre betalte jobber utenfor landbruket, så da blir resultatet at det blir færre bønder og færre sauer, sier Karlsen.
Det er over ti år siden noen bygde et nytt sauefjøs i Lofoten, men Karlsen har en idé som han mener kan snu utviklingen.
– Jeg kaller det et «sauehotell». Det er et stort fjøs som flere bønder kan dele på, og dermed få stordriftsfordeler. I sauehotellet kan vi ha plass til mellom 500 og 1000 sauer, i motsetning til tradisjonelle fjøs som gjerne har en kapasitet på 100 eller litt mer.
Fikk ikke tilslag fra støtteordning for arktisk landbruk
Karlsen ser for seg å bygge sauehotellet som et demonstrasjonsbruk for å prøve ut konseptet, men for å få til det trengs det offentlig støtte. Derfor hadde Karlsen visse forventninger da landbruksminister Sandra Borch i fjor lanserte en egen støtteordning for å styrke landbruk i arktiske strøk. Ordningen innebærer en støtte på 17 millioner hvert år i tre år for å forske på hvordan landbruket i nord kan utvikles på en bærekraftig måte.
– En utredning på hvordan lykkes med å få etablert et sauehotell hadde vært en naturlig ting å støtte, men foreløpig har pengene blitt mest brukt på generelle problemstillinger og konferanser. Det synes jeg er feil, for vi trenger i liten grad å sitte og snakke om hva som trengs av tiltak på generell basis. Vi vet hva situasjonen i saueholdet i nord står ovenfor i en tid der stadig flere bruk legges ned, beitene gror igjen og antall sau har gått mye ned. Vi må gjøre en innsats nå mens vi enda har dyktige sauebønder som kan videreformidle kunnskap om sauehold i nord.
Det er Troms og Finnmark fylkeskommune som har behandlet søknader fra prosjekter til støtteordningen for arktisk landbruk. Lofotlams søknad om å prøve ut sauehotell ble avslått på grunnlag av at tiltaket ikke kommer hele landsdelen til gode, fordi det er et lokalt tiltak for Lofoten.
Geografisk beskyttet merkevare gir merverdi til bøndene
Karlsen er engasjert i å bedre kårene til bøndene i Lofoten, både som primus motor i Lofotlam, og som rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning. Det er jobben som landbruksrådgiver som er den egentlige jobben hans, og driften av Lofotlam er et sideprosjekt.
– Ideen bak å ha en felles geografisk beskyttet merkevare som Lofotlam er å gi merverdi til sauebøndene. Fordi merkevaren garanterer en kvalitet som er unik for dette området kan vi ta mer betalt for kjøttet, og dermed kan vi også gi ekstra betalt til sauebøndene.
Ideen kom fra fine restauranter i Oslo
Ideen om at sauebøndene i Lofoten skulle gå sammen og etablere merkevaresamarbeidet Lofotlam dukket opp da Karlsen ble oppmerksom på at enkelte gourmetrestauranter i Oslo opererte med benevnelsen Lofotlam på menyen.
– Vi dro til Oslo for å undersøke, og fant ut at restaurantene Annen Etage og Le Canard brukte uttrykket Lofotlam. Det var jo ikke kjent blant sauebøndene i Lofoten at kjøttet deres ble markedsført som noe spesielt i Oslo, og de fikk jo heller ikke noe mer betalt for det.
Dette var bakgrunnen for at Karlsen fikk organisert sauebønder i Lofoten i et felles selskap som skulle ta hånd om verdikjeden og den felles markedsføringen.
Trengs store volum for å oppfylle avtale med Rema
Det er Kuraas i Narvik som skjærer og videreforedler lammekjøttet som markedsføres som Lofotlam. Kuraas har også ansvaret for oppfølgingen opp mot Rema 1000, som har en eksklusiv avtale om dagligvaresalg i Norge.
– Det er viktig at det holdes lys i fjøsan. Avtalen med Rema betyr at vi må kunne levere store nok leveranser til riktig tid, og da må det være attraktivt for nye generasjoner å bli sauebønder. Da trengs det støtte fra det offentlige for å få bygd nye fjøs, sier Kenneth Kuraas, markedssjef i Kuraas.
Nytt marked i Europa
I tillegg til å levere store volumer til Rema i Norge, jobber Kuraas og Lofotlam med å trenge inn i et nytt marked på kontinentet. I fjor deltok de på Tutto Food-messen i Italia, en av verdens viktigste matmesser.
– Norsk lam, med Lofotlam i spissen, er det beste sauekjøttet i verden. Det er nesten som den japanske Wagyu-biffen, på den måten at det er kjøtt med overlegen kvalitet som kommer fra en bestemt region, sier Kuraas.
Arbeidet inn mot det italienske markedet er i stadig utvikling, og nå i høst skal Kuraas og Lofotlam ned til Italia for å ha møter med flere aktuelle kunder. – Vi har arbeidet med å finne kjøpere som er villige til å betale premium pris, det vil si at vi oppnår mellom 30 til 70 prosent mer enn lammekjøtt fra andre land. Lykkes vi i dette markedet kan det være med å gjøre det mer attraktivt å investere i nye fjøs i Lofoten, sier Kenneth Kuraas.
Les mer: Lofotlam imponerte på matmesse i Milano
