Importen av egg har tatt seg kraftig opp de siste ukene som følge av den norske eggmangelen. I lys av denne situasjonen, oppfordrer KLF til økt oppmerksomhet på trygg håndtering av de importerte eggene.

I Norge kan en spise eller drikke rå egg, gitt at det er norske egg pakket i kartong og solgt i butikk. Vi har salmonellagaranti, noe som innebærer at salmonella er ekstremt sjelden i norske egg.

– KLF mener egg fra land med salmonellagaranti, kan selges direkte til forbruker. I tillegg til Norge, vil dette si egg fra Finland, Sverige og Danmark. Egg fra land uten salmonellagaranti, bør derimot ikke selges direkte til norske forbrukere, sier sjefsveterinær i KLF, Ida Mathisen.

0-toll

I forbindelse med eggmangelen, er det nå 0-toll og det tas inn langt mer egg til Norge fra ulike EU-land enn tidligere. I tillegg til egg fra Sverige, Danmark og Finland, viser SSB-statistikk at det er tatt inn egg fra Nederland, Estland og Polen.

Totalmarkeds rapport til og med april viser at det i 2024 har blitt importert 239 tonn egg fra Estland, 16 tonn fra Nederland, og 104 tonn fra Polen. Det er disse 359 tonnene KLF er bekymret for.

– KLF vet ikke hvilke importører som tar inn egg fra hvilke land, men som ansvarlig bransje må vi bidra til så trygg håndtering av importerte egg som mulig. Dårlige forbrukeropplevelser med importegg kan redusere tilliten til bransjen og til egg generelt, påpeker Mathisen.

Ulik salmonellarisiko

– Det er stor forskjell i salmonellastatus mellom de ulike EU-landene. Polen, Nederland og Estland har ingen salmonellagaranti. Eggene fra disse landene har en annen salmonellarisiko enn det norske forbrukere er vant til.

– Kravet til prøvetaking for salmonella ved import av egg er litt annerledes enn kravene ved import av kjøtt. For å ta egg inn til Norge fra land uten salmonellagaranti, skal pakkeriet i avsenderlandet garantere at eggene kommer fra flokker som har blitt tatt prøver av for salmonella hver 15. uke med negativt resultat, sier Mathisen.

Hun understreker at EU driver et godt og aktivt arbeid for å redusere salmonellaforekomsten. Til tross for dette, har de fleste landene i EU en langt høyere salmonellaforekomst på verpehøner sammenlignet med det vi har i Norge.

Krav om salmonellasertifikat ved import av visse typer kjøtt og egg (mattilsynet.no)

Vi er vant til at norske egg er trygge

Norske forbrukere har over tid vendt seg til at eggene de kjøper i butikken ikke har salmonella, noe som speiler bruks- og håndteringsmønsteret vårt.

– I Norge kan vi spise bløtkokte egg, eggedosis og rå kakerøre . Vi vasker oss ikke nødvendigvis på hendene etter å ha knust ett egg. Heller ikke kjøkkenbenk og kjøkkenredskap er det så nøye med om har litt egg-søl. Egg håndteres med andre ord helt ulikt fra rått kjøtt, og jeg mener derfor at norske forbrukere er dårlig rustet til å håndtere egg som har høyere risiko for salmonella, sier Mathisen.

– Selv om høneflokkene som har lagt eggene som nå blir importert fra land utenfor Norden har blitt tatt salmonella-prøver av, er frekvensen på prøvetakingen lav og ikke en garanti for salmonellafrihet.

– KLF mener derfor at egg importert fra land utenfor Norden, og som ikke har salmonellagaranti bør gå til varmebehandlede produkter der prosessen dreper salmonella. Hvis en næringsmiddelprodusent tidligere kun har brukt norske egg i sine produkter, må HACCP gjennomgås og oppdateres med tanke på salmonellarisiko, presiserer Mathisen.

Importerte egg til forbruker må merkes

I merkeregelverket er det et unntak fra merkereglene for «ikke ferdigpakkete produkter». Et eksempel er egg som selges åpent på brett uten plast rundt.

– For å oppfylle kravene til god opplysningspraksis, for å sikre sporing, og for å sikre at forbruker ikke blir villedet, bør importerte egg som skal selges direkte til forbruker selges i kartong, eventuelt på brett med plast rundt. Og da må ordinære merkekrav følges. Merkingen skal være på norsk eller et språk som ligner norsk, og opprinnelsesland, holdbarhetsdato og lignende må komme tydelig frem.

– KLF mener det er villedende og dårlig opplysningspraksis å selge importerte egg uten merking på åpne brett direkte til forbruker. Det må komme tydelig frem at eggene har en annen opprinnelse enn Norge. Hvis butikken til vanlig selger norske egg på brett, og disse eggene i en periode erstattes av umerkede importerte egg på brett, vil dette være direkte villedende.

En annen faktor som skiller norske egg fra andre egg, er at vi i Norge har krav om ubrutt kjølekjede på maksimalt 12 grader fra bonde til butikk. Det har blitt jobbet mye med å opplyse forbruker om at egg i praksis har lang holdbarhetstid.

Temperaturkravet på egg er et særnorsk krav, noe som betyr at de importerte eggene kan ha blitt oppbevart ved en høyere temperatur og dermed kan ha en kortere holdbarhet enn norske forbrukere er vant til. Alle egg i Norge skal uansett oppbevares ved maksimalt 12 grader.

Egg og holdbarhet (matprat.no)