Betydelige importutfordringer for Gårdsand

Betydelige importutfordringer for Gårdsand RE: Gårdsand går en utfordrende sommer og høst i møte etter at importen av levende and (foreldredyr) fra England har blitt rammet både av koronapandemi, flytrøbbel […]

Betydelige importutfordringer for Gårdsand

RE: Gårdsand går en utfordrende sommer og høst i møte etter at importen av levende and (foreldredyr) fra England har blitt rammet både av koronapandemi, flytrøbbel og Brexit.

av Per A. Sleipnes

Saken er den at Vestfold-bedriften en gang pr. år, normalt importerer rundt 800 levende ender fra England. Disse fungerer som mordyr for ender som blir slaktet og benyttet i produksjonen av Gårdsands ulike produkter av and.

Da bedriften rett før jul skulle foreta sin årlige import, gikk det aller meste galt, ifølge daglig leder Aadne Søyland.

Flyforbud

– Det første som skjedde var at flytrafikken fra England til Norge ble kraftig innskrenket. Det forsøkte vi å løse ved å chartre et fly som skulle bringe endene trygt over Nordsjøen. Det gikk imidlertid ikke, ettersom vi ikke fikk engelsk sertifisering for å fly dyr. Så stengte Storbritannia all flytrafikk ned som følge av covid-19 på mink i Danmark. Da bestemte vi oss for å bruke landeveien, men da alt var klart her, ble grensen mellom Storbritannia og Frankrike stengt som følge av Brexit-komplikasjoner. En serie uheldige omstendigheter med andre ord, fastslår Aadne Søyland.

Foto/illustrasjoner: Colourbox

Stoler på Tyskland

– Hva gjør dere nå da?

– Det viste seg at vår engelske partner hadde en avdeling i Tyskland som sørger for and til det østeuropeiske markedet. I uke sju er det meningen at vi skal få opp ender herfra, men vi har fått en forsinkelse som vil prege oss utover i 2021. Vi får rett og slett ikke nok slaktemodne ender tidsnok klare til den viktige høstsesongen. Et alternativ nå, er å bruke bruksdyr til avlsdyr for å bøte på skaden. Det vil si ta daggamle endre og utvikle disse til reproduksjonsdyr. Dette er en ikke ideell løsning men en nødløsning. Målsettingen er allikevel å få et permanent samarbeid med avdelingen i Tyskland, ettersom det meste i England har blitt mer uforutsigbart etter Brexit.

132 millioner kroner

Gårdsands produksjon er, som navnet på bedriften tilsier, i stor utstrekning tuftet på bruk av and i produksjonen. Av en omsetning på rundt 132 millioner kroner i fjor, sto and for nær 40 millioner kroner. Derfor er det viktig for Aadne Søyland at tilførslene av avlsdyr er så sømløs og god som mulig. Samarbeidet med tyskerne kan bidra til det. Klondyke

– Hvordan har pandemien påvirket dere?

– Det har vært et vanskelig år. Da pandemien slo til i mars og storhusholdningsmarkedet stengte ned så å si over natten, måtte vi etter vært ta ned produksjon for ikke å bygge et for stort lager. Så får du en utfordring når markedet snur for så igjen å stenge ned.

Det som langt på vei har reddet oss, er det klondyke som kom i dagligvaresektoren inn mot jul. Fra å ha et stort lager i midten av 2020, var det meste borte på slutten av året. Det sørget dagligvarekunder for. Før jul gikk vi tom for produkter av and som følge av problemene jeg har beskrevet. Så vi har også «hilst» på «spøkelset» mange andre kjøttbedrifter har stiftet bekjentskap med: nedstengingen av storhusholdningsmarkedet. Det har også preget vår virksomhet i betydelig grad, avslutter Aadne Søyland.

Rekordimport av svin i fjor

I 2020 ble det importert 6930 tonn svinekjøtt – nær tre ganger mer enn i 2019. Koronapandemien får mye av skylden.

Hver nordmann i gjennomsnitt spiste nesten fem kilo importert kjøtt i fjor. Svinekjøtt har hatt den største økningen. Forrige gang vi importerte like mye svinekjøtt var i 2007. De seneste årene har importen ligget på mellom 1500 og 1750 tonn. Importen av gris i fjor fordelte seg slik: 3984 tonn fersk helgris (tysk og finsk), 1759 tonn ferskt sideflesk (mest tysk, men noe dansk og finsk). Dessuten ble det importert 303 tonn fryst tysk gris (WTO kvote).

Dette kommer som et resultat av koronapandemien. Vi er flere mennesker innenfor landegrensene og grensehandelen er fraværende.

Mye av veksten i importen av svinekjøtt kom som følge av økt ribbeimport. I oktober, november og desember ble ifølge Landbruksdirektoratet importert 1759 tonn ribbe. Det er det høyeste volum som er registrert på statistikken, som går tilbake til 2012.

I tillegg har norske svinebønder økt slaktevektene på gris for å kunne øke produksjonen av svinekjøtt.

Flere saker