Mye ressurser

Strømmen har etterlyst det han kaller en mer faktabasert og helhetlig diskusjon der man både ser på dyrevelferd og klimautslipp. Han presiserer at DSH ikke er tilhengere av en konstruert konflikt basert på det som etter hans syn er marginale forskjeller i dyrevelferd kyllinghybridene seg imellom.

Denne saken har for øvrig blitt aktualisert gjennom Norsk Kylling AS på Støren sin satsing på en ny semi-saktevoksende hybrid (Hubbard) Selskapet er heleid av Rema 1000 og har brukt mye ressurser på å flagge fordelene med denne hybriden som altså vokser saktere og lever lengre enn andre slaktekyllinger.

Høyt kompetansenivå

– Opplever dere Norsk Kylling og Solvinge som uryddige når de har markedsført sin Hubbard på bekostning av Ross?

– Norsk Kylling har, slik vi har forstått det, forbedret sin dyrevelferd betydelig de siste årene og rapporten fra Menon viser at selskapet nå er på nivå med øvrig norsk produksjon. Deres framgang applauderes av DSH, men når man hevder å være bedre enn sine kollegaer og ensidig fokuserer på hybrid som løsningen, så bidrar ikke dette til å øke forbrukers tillit til den fantastiske norske kyllingproduksjonen. Produsenter hos DSH har et svært høyt kompetansenivå og en dedikasjon og ansvarlighet for dyrenes ve og vel. Alt dette bidrar til den gode dyrevelferden, sier Strømmen.

Verdens beste kyllinger

– Hva er det dere reagerer mest på?

– Vi vet at god dyrevelferd skapes gjennom åtte forhold og ikke hybridvalg alene. Vi i DSH skulle gjerne sett at Norsk Kylling AS framsnakket egne forbedringer framfor å snakke andre ned. Norsk kyllingproduksjon er så definitivt verdens beste og dyrevelferden er på et svært godt nivå og marginalt forskjellig mellom de tre store kyllingaktørene i Norge i dag, mener Fredrik Strømmen.

Dyrere kyllingproduksjon

– Hva blir etter din mening konsekvensene om at all norsk kyllingproduksjon skal foregå med semi-saktevoksende kyllinger?

– Rapporten fra Menon slår fast at kyllingproduksjon blir mer kostnadskrevende som følge av bl.a. økt fôrforbruk, økt energibruk og betydelige investeringer i flere kyllinghus (økt levetid for å oppnå samme vekt). Det økte prisnivået kan bl.a. bidra til å vri konsumet over på annet kjøtt og frukt/grønt. Også importen kan øke. Et annet forhold som blir lite hensyntatt i denne debatten, er den betydelige økningen i utslipp av klimagasser ved bytte av hybrid, fastslår Fredrik Strømmen.

Han peker på at om import av rimeligere kylling øker, kan det bidra til mer sykdom.