Metanhemmere i fôret er landbrukets raskeste vei til store klimakutt, ifølge Tine-styreleder Marit Haugen. Mens det ennå var valgkamp, var regjeringspartiene klare på at det er dårlig klimapolitikk å øke importen.
Av Georg Mathisen
Det største, og det som raskest kan gi store kutt. Slik omtaler Tines styreleder Marit Haugen metanhemmere. Hun sammenligner prisen med andre klimatiltak som regjeringen finner penger til:
– Kostnaden med å tilføre metanhemmere i fôret er omtrent det samme som rentekostnaden knyttet til strøm på Melkøya!
Selvforsyningsgrad
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) er glad for veksten i klima- og miljøtiltak i jordbruksavtalen og roser landbruksorganisasjonene for stor vilje til å være med.
– Alt fra metanhemmere i fôr til hvordan vi bruker kunstgjødsel, hvordan vi varmer opp drivhus, hvordan landbruksredskapene opererer, hvordan vi beholder jord på jordet slik at det ikke renner ut i fjorden. Det er mange hver for seg små ting som tilsammen gir store kutt i landbruket, sier han.
På Arendalsuka før valget snakket Eide om selvforsyningsgrad. Det gjorde landbruksminister Geir Pollestad (Sp) også.
– Å redusere selvforsyningen for å øke importen er dårlig klimapolitikk, mener han.
Mest mulig mat
– Landbruket er et av de feltene som faktisk hat hatt et resultat, sier Pollestad om klimaarbeidet. – Det er mulig å få til mye mer, men da må vi også inn på hver enkelt gård og se hva vi kan gjøre for å få ned utslippene der.
Marit Haugen og REMA-eier Ole Robert Reitan er enige om at Norge bør produsere så mye mat som overhodet mulig. – En del av klimaet handler om maten og hvordan den beveger seg, peker Reitan. Han omtaler seg selv på engelsk, som «retailer».
– Vi driver med distribusjon, logistikk, kjøl og frys – masse transport og masse energiforbruk. Vi har redusert energiforbruket i REMA 1000 med 70 prosent siden 2013. Så må vi jobbe for å endre forbrukervanene, sier han og trekker frem kyllingen med REMAs eget merke som klimavinner.
Ikke bare kilopris?
Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether tar opp hva bonden får betalt for:
– I dag får bonden betalt for kilo avling, ikke for hvordan maten er produsert – hvor næringsrik den er, biologisk mangfold og natur. Det er mulig, men vi må legge til rette for det, sier han.
– Det er vanskelig å tenke seg et yrke som er mer påvirket av klimaet enn det å være bonde, fastslår Holsether.
