Besetningsutbrudd av leddbetennelser hos spelam har vært et økende problem flere steder i landet. Resultatet er ofte massebehandling av syke lam med antibiotika. Slike omfattende sykdomsutbrudd er en stor belastning for produsentene som rammes, både med tanke på dyrevelferd, tidsbruk og økonomi.

Av Marit Smistad, TINE/Veterinærinstituttet - Vibeke Tømmerberg, Animalia - Hannah Joan Jørgensen, Veterinærinstituttet - Tore Skeidsvoll Tollersrud, Animalia

Dette var bakgrunnen for at «Prosjekt Streptokokken» ble startet opp av Veterinærinstituttet for fire år siden. Forskningsprosjektet har hatt som mål å forstå årsaker og finne forebyggende tiltak mot utbruddene.

Strukturendringer i sauenæringen

Utover 2000-tallet var det en positiv stemning i sauenæringen. Det var underdekning på saue- og lammekjøtt, og kjøttprisene steg. Dette førte til nyetableringer og utvidelser og modernisering av driftsapparatet hos mange bønder. Dyretallet økte, og det ble flere store besetninger. Produksjonen ble intensivert. Samtidig med dette begynte Helsetjenesten for sau å få inn meldinger om besetninger med omfattende utbrudd av leddbetennelse hos unge lam. Det var ofte relativt store, veldrevne besetninger med høy produksjon. Lammene fikk betennelse i ett eller flere ledd og ble syke og halte.

De fleste lammene kom seg etter behandling, men i enkelte besetninger ble flere hundre lam behandlet med antibiotika i opptil en uke. Noen besetninger som opplevde store utbrudd hvert år, mens det hos andre var mer sporadisk. I store besetninger var omfanget av disse utbruddene et helt annet enn det vi hadde sett i Norge tidligere. Håndtering av omfattende sykdomsutbrudd midt i en travel lammingstid er veldig utfordrende. Det er ofte for lite arbeidskraft i utgangspunktet. Og når hundrevis av syke lam skal behandles og følges opp over flere dager, kan det fort føles håpløst og fortvilende. Flere av besetningene som hadde utbrudd flere år på rad opplevde belastningen som så stor at de vurderte å slutte med sau.

Normalt nivå med antistoffer

I innledende undersøkelser samarbeidet Helsetjenesten for sau med lokale praktiserende veterinærer for å registrere forekomsten av leddbetennelse og ta prøver. Siden 2016 er det tatt flere tusen bakterieprøver av ledd, dyr og miljø. Det er også tatt hundrevis av blod- og melkeprøver og gjort omfattende registreringer av drift og miljøforhold i flere titalls besetninger. Undersøkelser av immunstatusen til lammene viste at nivået av antistoffer i blodet var normalt også hos lam i besetninger med utbrudd av leddbetennelse.

Prøvene fra utbruddsbesetningene viste at bakterienStreptococcus dysgalactiae var årsaken til de omfattende utbruddene. S. dysgalactiae er kjent i Norge som årsak til jurbetennelse hos ku, men var ikke tidligere funnet i særlig grad hos sau i Norge. Studier fra England hadde imidlertid påvist denne bakterien som årsak til utbrudd av leddbetennelse der. Årsakssammenhengen syntes klar. Siden samme bakterie har hatt en økning i forekomst i melkeproduksjonen var både TINE og Animalia interessert i å finne forebyggende tiltak spesielt rettet mot denne. Dette var bakgrunnen for at «Prosjekt Streptokokken» ble startet opp på Veterinærinstituttet i 2018, i samarbeid med NMBU, Animalia, Moredun Research Institute og TINE.

Moderne driftsforhold

En av hypotesene i prosjektet var at økningen i streptokokkinfeksjoner er forbundet med moderne driftsforhold. I saueholdet tilsa erfaringer fra felt at større besetninger med intensiv drift var mer utsatt. I melkeproduksjonen har også økningen vært satt i sammenheng med økende besetningsstørrelse og overgang til løsdrift og robotmelking. For å forstå mer av sammenhengen mellom nye driftsforhold og økningen i S. dysgalactiae -infeksjoner gjennomførte vi risikofaktorstudier.

For sau bekreftet disse undersøkelsene at risikoen for utbrudd med leddbetennelse øker med økende besetningsstørrelse. Besetninger med plastgulv er mer utsatte. Videre fant vi at produsenter som rapporterte problemer med infeksjoner rundt øremerker hadde økt risiko for utbrudd. Besetninger med et lammetall på mer enn to lam per søye hadde også økt risiko for utbrudd.

Hvor kommer bakterien fra?

I forkant av prosjektet ble det tatt hundrevis av prøver fra sauer, lam og miljø uten at noe åpenbart reservoar ble avdekket. Det viste seg å være vanskeligere å finne ut hvor i miljøet eller på dyrene denne bakterien har sitt naturlige tilholdssted. I prosjektet ble det derfor brukt mye tid på å utvikle nye metoder for å påvise bakterien, blant annet bruk av DNA-baserte metoder (PCR).

I tillegg ble tradisjonell dyrkning brukt for å påvise levende bakterier. Vi gjennomførte prøvetaking fra ulike punkter på dyrene og miljøet i 30 sauebesetninger, hvorav 11 ble prøvetatt under et utbrudd av leddbetennelse. Vi fant ut at de fleste saueflokker har bakterien, og den finnes i små mengder på friske søyer.

Søyene kan være kolonisert både i skjede, nese/svelg og på jurhud. Lammet kan derfor bli kolonisert på huden både under fødsel, når søya slikker lammet og når det søker etter spenen. På intakt hud vil ikke bakterien oppformeres nevneverdig, men ved øremerking lager vi et sår, og der trives bakterien veldig godt. Øremerkesårene kan også, i likhet med navlen, utgjøre en viktig innfallsport for bakterien når den spres i kroppen til ledd.

Betente øremerkesår var nesten alltid infisert med S. dysgalactiae, og ser ut til å være et oppformeringssted for smitte. Basert på prøvetakingen konkluderer vi med at bakterien trives best på dyret. Likevel har vi påvist at den overlever en stund i miljøet, og at spesielt gulvet har betydning for smitteoverføring.

Fire varianter

Bakterieisolatene fra besetningsbesøkene ble sekvensert for å finne slektskapet mellom bakteriene. Til tross for at vi hadde bakterieprøver fra ganske mange sauebesetninger spredd over hele landet fant vi bare fire varianter (genotyper) hos sau. Siden de fleste av besetningene ikke har hatt kontakt med hverandre tyder dette på at S. dysgalactiae har vært i den norske sauepopulasjonen i lengre tid. Det er altså lite sannsynlig at nylig introduserte varianter av bakterien er årsaken til økningen av infeksjonene. Tre av fire genotyper ble funnet i utbruddsbesetningene, men én genotype ble funnet nesten utelukkende i utbruddsbesetninger.

Totalbildet tyder på atS. dysgalactiae er en vertstilpasset opportunist som gir sykdom under visse forhold. Kontroll bør derfor handle om å holde bakteriemengden (smittepresset) lav, heller enn full sanering av bakteriene.

I dette prosjektet samarbeidet to næringer om å løse to ulike problemstillinger, med bakterien S. dysgalactiae som fellesnevner. Tine og Animalia har hatt ønske om å utvikle gode forebyggende råd til bønder i sine respektive næringer. Forskningen har spent fra fjøsgulvet og inn i bakteriens arvestoff. Økningen av streptokokkinfeksjoner de siste tiårene handler sannsynligvis både om endring av miljøet rundt dyrene og endring av driftsforholdene. Det kreves en helt annen innsats og kompetanse for å forebygge sykdom i et fjøs med mange hundre sauer enn i en liten besetning.

Før tiltak settes i gang er det viktig å stille diagnosen. I sauebesetninger kan leddprøver fra lam med leddbetennelse sendes inn til Veterinærinstituttet. I enkelte besetninger som har vært spesielt hardt rammet har det blitt benyttet en helcellevaksine basert på S. dysgalactiae-isolater fra besetningen. Mer informasjon om dette kan du få hos Helsetjenesten for sau.

Forebyggende tiltak

• Tett, tørt og trekkfritt (TTT) underlag til lammene. Unngå lamming direkte på drenerende gulv
• Tenk hygiene og smittevern i lamminga, både ved fødselshjelp, merking, bruk av sonder, smokker o.l.
• Tilpass saue – og lammetall til areal i lamminga
• Ha nok hjelp i lamminga slik at arbeidsmengden kan håndteres
• Legg lammingstidspunkt slik at lammene kan slippes ut tidlig
• Riktig, men ikke for sterk fôring. Unngå løs avføring.
• Bruk tørt grovfôr i lammingsperioden
• Råmelk, raskt og rikelig (RRR)
• Tilstrekkelig ventilasjon for å redusere fuktigheten i fjøset
• Vask og tørk ut fjøset i løpet av sommeren

Tiltak ved utbrudd av leddbetennelse

• Send inn prøver slik at tiltakene kan tilpasses bakterietype
• Utsett øremerking til dag to/tre eller så lenge som mulig
• God hygiene ved øremerking av lam. Desinfiser huden på øret
• Gode kontroll – og overvåkningsrutiner flere ganger i døgnet for å oppdage nye sykdomstilfeller så fort som mulig
• Navledesinfeksjon av lam
  • Spray med klorheksidin e.l.
• Besetningsgjennomgang med lokal veterinær for utarbeidelse av tilpasset behandlingsregime
• Flytt sauer med syke lam til egen avdeling
• Hygiene og smittevern
  • Bruk engangshansker
  • Håndter syke dyr etter friske
• Reduser fuktighet og dyretall
• Tørt grovfôr
• Slipp ut dyr

En stor takk til produsentene og veterinærene som har deltatt i prosjektet. Prosjekt Streptokokken har mottatt støtte fra Animalia, Forskningsrådet, Forskningsmidlene fra Jordbruk og Matindustri og fra TINE.