Ekteparet Nygård som driver Kandal Kjøt, produserer en dampepølse av geit som er noe utenom det vanlige. Nå er de spent på hva dommerne i NM i kjøttprodukter for grill- og spekemat synes om den.
– Når du har kjørt så langt at du er sikker på at du har kjørt feil, da er du nesten framme i Kandal, forklarer Jorun Beate Nygård på telefonen.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
Den lille bygda Kandal ligger klemt mellom steile fjellsider og det langstrakte Breimsvatnet, en halvtimes kjøring fra Sandane. Veien snurrer seg fra elveoset opp de bratte gresslettene hvor geitene beiter, og etter noen halsbrekkende hårnålssvinger ligger gården hvor ekteparet Jorun Beate og Paul Nygård bor. Her driver de familiebedriften Kandal Kjøt som produserer kjøttprodukter av geit, basert på gamle oppskrifter fra gården.
Hard konkurranse
Jorun Beate og Paul Nygård inviterer inn på kjøkkenet hvor de har gjort klar et måltid med det som er årsaken til dette besøket - dampepølsen. Ekteparet Nygård har meldt dampepølsen på NM-i kjøttprodukter, og i og med at de aldri har deltatt i NM tidligere så er de veldig spent på hvordan fagjuryen vil bedømme pølsa. Konkurransen favner de beste kjøttprodusentene i landet og nivået er høyt, men ekteparet Nygård føler seg sikker på at de har et produkt som skiller seg ut. Det de derimot er litt spent på er om fagjuryen vet å sette pris på dampepølsa sin særegenhet.
Les mer om NM i kjøttprodukter
Særegen
Så hva er det som gjør Kandal sin dampepølse spesiell? Det er altså snakk om en kjøttpølse, noe som ikke høres så oppsiktsvekkende ut i seg selv, men dette er noe ganske annet enn standard kjøttpølse. For det første er den lagd av geitekjøtt. For det andre er det bare rent kjøtt i pølsa, den er altså ikke spedd ut, og det påvirker smak og konsistens. For det tredje har den hengt og tørket i to døgn, slik at en del av vannet i kjøttet fordamper, noe som er med å forsterke den grove konsistensen. For det femte er den ikke krydret med noe annet enn litt salt og pepper, og det gjør at geitesmaken blir framtredende.
– Ja, vi får fram smaken i geitekjøttet når vi bare har rent kjøtt og ikke bruker annet enn salt og pepper som smakstilsetning. Også skiller konsistensen seg fra hva de fleste er vant med. I dag har jo mange blitt vant med at det knapt er noe tyggemotstand i pølser, men det er det absolutt i denne, sier Paul mellom munnfullene.
– Ja, vi er ganske spent på hva dommerne i NM tenker om denne konsistensen. Vi lager jo pølsene etter gamle oppskrifter, og konsistensen skulle være slik, men i dag er det jo mange som er vant til mer utspedde produkt, sier Jorun Beate.
– Geita fortjener mer oppmerksomhet
Alle kjøttproduktene Kandal Kjøt lager inneholder geit, enten det er dampepølsa, de ulike spekepølsene eller ulike produkter for grilling eller middagsretter. Ekteparet Nygård mener det er på tide at flere oppdager hvor godt geitekjøtt er.
– For noen er det fremmed med geit, men her omkring er det lang tradisjon med det. Vi synes at geita fortjener mer oppmerksomhet, for det er et dyr som yter veldig mye i forhold til hva det gir tilbake, sier Jorun Beate.
Foruten å gi melk og kjøtt så holder geita kulturlandskapet ved like, noe som er tydelig i Kandal med sine bratte beitemarker. Det er imidlertid ikke noen selvfølge at det skal beite geiter her for utviklingen har vært nedadgående.
– Geitebestandene i landet nærmer seg et kritisk lavt nivå, og det merker vi også her i Kandal. Det er flere som har gitt seg de siste tiårene, så denne utviklingen er noe vi må være oppmerksomme på, sier Paul.
Lykkelige som små
Til tross for en nedadgående trend i geitebestandene rundt om har ekteparet Nygård tro på framtiden som foredler av geitekjøtt. Kandal kjøtt har blitt bygd opp sakte, men sikkert, siden 1997, da Paul sine foreldre startet i det små med å produsere noen pølser fra gårdens tradisjonelle oppskrifter for salg. Paul kom inn i driften på 2000-tallet og tok etter hvert over. Det ble bygd nye produksjonslokaler og sortimentet økte og til slutt var omsetningen så stor at Jorun Beate i 2021 sluttet i den trygge jobben hun hadde som laboratorieteknikker hos Tine. Nå er ekteparet altså uti med begge beina, og familiens inntekt avhenger av Kandal Kjøt.
– Det som er tryggheten er at bedriften har holdt det gående i tjuesju år, så vi har en stabil kundekrets.
Denne kundekretsen befinner seg imidlertid utelukkende på Vestlandet, for distribusjonen er begrenset til butikker i denne regionen. Folk som bor andre steder i landet, og som får lyst til å smake geiteproduktene fra Kandal, er trolig nødt til å vurdere Vestlands-ferie.
– Men vi har ikke noen drøm om at Kandal Kjøt skal bli noe særlig større enn i dag. Mange jeg snakker med er litt overrasket over det, for det er jo vanlig å drømme om vekst, men vi er lykkelig som små, sier Jorun Beate.
KLF støtter småprodusentene
Det er KLF (Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund), som står bak NM i kjøttprodukter, og administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen ser med glede på at Kandal Kjøt er med for første gang i år.
– Vi i KLF mener Kandal Kjøt er et godt eksempel på hvordan småskalaprodusenter bidrar til lokal verdiskapning. For et par år siden besøkte jeg selv bedriften, og da fikk jeg virkelig se at Kandal Kjøt bidrar til et mer variert, spennende og smaksrikt matfat. Det er også godt å se at de er med å gi geitebøndene et større marked, og forbrukerne bedre tilgang på produkter av geit. Slike bedrifter er ikke bare viktig for næringslivet i sin region, de bidrar til matmangfold for hele Norge, sier Juul-Hansen.
