Med sine 100 aksjer, er han største eier i det nye slakteriet på Otta, om vi ser bort fra hovedaksjonær Jæder. Melkebonde Kristian Bredeveien fra Sør-Fron har hele tiden vært overbevist om at slakterprosjektet ville bli gjennomført.

Av Per A. Sleipnes

– Jeg kjenner daglig leder i Gudbrandsdalen Slakteri, Terje Wester, godt fra min tid som dyrebilsjåfør ved Fatland Oslo og med denne mannen i front, er premissene lagt. Wester får ting til å skje! Han har en ekstrem gjennomføringsevne og ikke minst vilje og ønske om å framstå samlende. En perfekt person for å lede og håndtere et stort prosjekt som dette, fastslår Kristian Bredeveien.

Overtok gården i 2009

Melkebonden fra Sør-Fron har hele tiden snakket varmt om et nytt slakteri etter at Nortura la ned anlegget for noen år siden. Han deltok for øvrig på det aller siste møtet på Nortura-slakteriet etter at nedleggelsen var besluttet og offentliggjort. Virksomhet til Bredeveien dreier seg om melkeproduksjon og salg av oksekalver til Fatland Oslo. Bredeveien overtok familiegården i 2009 og i dag driver han sin virksomhet med 26 årskyr, noe som gir rundt 30 kalvinger pr. år.

Polarisering

– Hvor viktig er det at det første spadetaket er tatt og at nytt slakteri står ferdig om et år?

– Ekstremt viktig! Det bidrar til ny optimisme i hele Gudbrandsdalen. Men dessverre tror jeg ikke alle skjønner hvor stort dette er og hva det betyr både for landbruket og den øvrige næringsvirksomheten i dalen. Jeg sitter vel med en bestemt følelse av at det har blitt en forsterket polarisering mellom de som er for og de som er imot nytt slakteri. Samvirketanken er ekstremt sterk i regionen og det kan nesten synes som at det er viktigere at Nortura unngår konkurranse enn at næringslivet i regionen får et løft, påpeker bonden fra Sør Fron. Han kaller dette et stort og uforståelig paradoks.

Sterke motkrefter

Bredeveien er opptatt av å formidle det viktige poenget at det ikke kun dreier seg om slakting når det nye Otta-anlegget er oppe og går. Det har blitt underkommunisert i prosessen, mener han

– Det er viktig både for meg, for mine kollegaer og for lokalsamfunnet at tonnasjen av storfe og småfe i Gudbrandsdalen i størst mulig utstrekning skjer på et anlegg i dalen. Dette har blitt for mye borte i den til tider opphetede debatten. Både Terje Wester og Guro Espeland i Jæder har forsøkt å formidle dette, men det kan synes som om motkreftene har vært i sterkeste laget, tror Bredeveien.

Kristian Bredeveien er opptatt av å formidle det viktige poenget at det ikke kun dreier seg om slakting når det nye Otta-anlegget er oppe og går.

350 mål

– Rundt 500 bønder har pr. nå vendt tommelen opp for det nye slakteriet. Kommer det flere til, tror du?

– Det får tiden vise. Veien blir som kjent til mens man går. Mange bønder har hatt sine tvil til prosjektet, men når de nå ser at det blir realisert, tror jeg det kommer flere produsenter til etter hver. Selv har jeg gitt Wester beskjed om at jeg melder inn slakt allerede nå. Det er min måte å vise entusiasme og framtidstro på, sier Kristian Bredeveien som i tillegg til bondeyrket, selger hyttetomter.

– De siste par årene har dette salget gått noe tregt, men kanskje kan ny optimisme i dalen bidra positivt også i den sammenhengen. En positiv ringvirkning er at utsikter til nye arbeidsplass i det som kommer til å bli en hjørnestensbedrift, frister unge mennesker med røtter i Gudbrandsdalen.

Gården hans i Sør Fron er på til sammen 350 mål og 150 mål av dette arealet er leiejord. Melkekvoten hans er på 150 tonn og han leverer til Tine.

– Bidrar til framtidstro

Også for sauebonde Ellen Marie Sørumsgård Syse er det en gedigen opptur at det nå skal bygges nytt slakteri på Otta. Hun er medlem av produsentgruppa for slakteriet og har vært tett på hele denne prosessen siden Nortura besluttet å legge ned for noen år siden.

– For meg som småfebonde var Norturas valg den gang en dobbel nedtur. Nortura hadde signalisert at det opprinnelige slakteriet kunne bli utvidet til å også slakte småfe. Så endte det altså med at all slakting tok slutt. Men nå ser vi framover og den beslutningen som nå er tatt vil jeg kalle historisk og ikke minst framtidsrettet. Den skaper framtidstro her i dalen, sier Sørumsgård Syse.

100 sauer

Hun overtok familiegården i Lesja i 2010 etter at den hadde vært leid ut til andre i ti år. 100 vinterfôrede sauer representerer inntektskilden til gården på 140 mål dyrket mark. Sauene til Lesja-bonden har sitt sommerbeite på Dovre og nærmere Norges tak kommer man ikke.

– Jeg har i utgangspunktet sans for samvirketanken i vår næring, men da Nortura besluttet å legge ned, var det stopp også for meg. Jeg valgte å sende mine dyr til Eidsmo Dullum på Oppdal og det fungerer veldig godt på alle måter. En times transportavstand er helt innafor. Når det nye slakteriet er på plass, blir denne transporttiden redusert ytterligere, fastslår bonden fra Lesja.

Rudshøgda eller Malvik

Det har forresten ikke vært småfeslakteri i Gudbrandsdalen siden 1995. Nå fraktes sauen enten til Rudshøgda, Malvik, Førde og så langt som til Oslo. Med det nye slakteriet vil denne slaktingen foregå i nærområdet og vi får dermed lokal verdiskapning i Gudbrandsdalen.

– Bøndene i Gudbrandsdalen vil ikke bare være rene råvareleverandører og sende verdiskapningen ut av dalen. Vi vil ha den her i regionen. Denne satsingen er med på å gi oss inspirasjon. Og det dreier seg ikke bare om oss bønder. Små og store bedrifter i dalen vil merke de positive effektene i byggeperioden. Det skaper framtidstro også for disse, konkluderer hun.

Fire kommuner

Jæder Ådne Espeland As er som nevnt hovedinvestor, etter at Grilstad trakk seg ut av prosjektet. Fire kommuner i Gudbrandsdalen en er involvert og har bidratt økonomisk til eiendomsselskapet, Sandbumoen Industriselskap. Det er Vågå kommune, som har bevilget totalt 17 millioner, Sel kommune som har bevilget 25 millioner kroner og Lom og Nord-Fron kommuner, som har gått inn med tre millioner kroner hver i egenkapital.