Minst fire prosent av kjøttet som omsettes i Norge er importert. Selv om det er nok norsk tilgjengelig, importeres det fordi myndighetene har inngått handelsavtaler med andre land om importkvoter.
Av Svein-Erik Eide
Importkvotene er ulikt fordelt mellom dyreslagene. For storfe er kvoten over 10 prosent av det norske årsforbruket, mens andelen er lav på gris. Tilførselen av norsk kjøtt svinger gjennom året, spesielt for storfe og småfe. Etterspørselen svinger også mellom ulike stykningsdeler og mellom ulike sesonger. Til jul har vi for eksempel normalt for lite fersk ribbe, og import bidrar til å dekke den løpende etterspørselen.
– Importkvotene brukes i stor grad for å dekke opp manko på norsk volum, men også for å få tak i ulike kvaliteter og varianter, eksempelvis koscher, halal og kalv. Det meste av kvotene er på ferskt kjøtt og helt slakt, sier Endre Myhr markeds- og administrasjonssjef i KLF.
Se hvem som har kjøpt importkvoter på kjøtt tilbake til 2005 (landbruksdirektoratet.no)
– Hvem som importerer, og når importen skjer gjennom ett år, er konkurransesensitivt. KLF har ikke oversikt over tallene, men vi vet at noen importører tar inn varer fast gjennom året for å dekke spesielle deler av markedet. Det som er offentlig tilgjengelig er hvem som har kjøpt rett til å importere gjennom Landbruksdirektoratets auksjon året før.
Import varierer med sesong og telledato
Det er vanligvis for lite ferskt storfeslakt i Norge første halvår, til et stykke ut på sensommeren. På høsten, når beitesesongen er over, er tilførselen høyere enn det som trengs i markedet, noe som gjør at markedsregulator fryser slakt inn og legger på reguleringslager. Det frosne kjøttet benyttes senere når det er underskudd av norsk storfeslakt.
– Storfebøndene får utbetalt tilskudd avhengig av hvor mange dyr de har 1. mars og 1 oktober. I ukene før disse datoene er det mange bønder som ikke ønsker å levere dyr til slakt. I ukene etter telledato er det mange som ønsker å levere. I ukene før telledato er det derfor ofte behov for import, sier Myhr.
Se hvor mye kjøtt og egg som ligger på reuleringslager akkurat nå (totalmarked.no)
Forskjeller for ferskt, frossent og tint
Alt slakt som legges på reguleringslager, må fryses, Normalt skal slaktene fryses inn hele eller som halve slakt. Et slakt av storfe veier normalt rundt 300 kilo, men kan godt være vesentlig tyngre. For å tine et storfeslakt på en skånsom måte for best mulig kvalitet, er kjøttbransjens tommelfingerregel at det tar rundt 5 dager. Både tinekapasitet og hva man kan bruke slakt som har vært frossent til, begrenser hvor mye som skjæres av tint storfe og som kan inngå i den daglige produksjonen. Etterspørselen må derfor periodevis suppleres med import.
KLFs erfaring er at ikke mer enn 10-12 prosent av det løpende ukentlige forbruket av kjøtt kan komme fra skjæringen av tinte slakt.
– For KLF er det viktig at mest mulig av norsk forbruk er dekket av norske råvarer. Skjærebedriftene skal ha lik tilgang på norsk råvare, også når det er for lite. Det er viktig og nødvendig at alle aktørene i skjæreleddet tar ansvar for å ta ut frossen vare fra reguleringslager, sier Myhr.
Han erfarer at å bruke kjøtt fra tinte slakt i deiger, burgere og biff gir flere utfordringer for bedriftene. Til dels er utfordringene knyttet til farge og manglede salgsvennlighet som fører til at forbrukerne velger bort produktene. Det er også knyttet utfordringer til redusert holdbarhet, produktkvalitet samt hva og hvilke produkter en kan bruke tint kjøtt til.
– Man trenger ofte å supplere og blande inn mye ferskt kjøtt når tint benyttes. I produkter med stort volum, som kjøtt- og karbonadedeig, burgere og biff er en avhengig av mye norsk ferskt slakt eller importert ferskt slakt. Kjøtt fra tint slakt vil ofte benyttes uten innblanding av ferskt i varmebehandlete produkter som ferdigstekte kjøttkaker, eller stek.
Se hva som er importert av kjøtt og egg til norge (ssb.no)
Spørsmål og svar om import av kjøtt til Norge
Hvorfor er importvernet viktig? Hensikten er å̊ sikre en tilstrekkelig og vedvarende nasjonal produksjon. Importvernet er et virkemiddel for å skaffe dekning for ekstrakostnadene som landbruket - og til dels- industrien har. Kostnadene som skal kompenseres er gjerne knyttet til klimatiske, geografiske og strukturmessige utfordringer som få vestlig land har maken til. I tillegg kommer det særnorske høye pris- og lønnsnvået.
Har Norge egne regler for import av kjøtt? Ja, Norge har egne regler og preferanseavtaler når det gjelder import av kjøtt og egg definert i Tolltariffen. Reglene knyttet til mattrygghet i slakting / foredling / bearbeiding er felles for EU-landene og for land som eksporterer til EU / EFTA. Unntatt fra dette er at Norge har en «salmonella-garanti» som åpner for at import fra EU-land kan salmonella-testes ved import til Norge.
Importerer Norge mye kjøtt fra land utenfor Europa? Om vi ser bort fra det spesielle korona-året 2021 ble det i 2020 importert 31 850 tonn kjøtt, samtidig som Norge eksporterte 8300 tonn. I 2020 var 3-4 prosent av kjøttet som ble omsatt i Norge importert. Det meste av importen kommer fra Tyskland og Danmark, etterfulgt av Namibia og Botswana som begge er SACU-land med frihandelsavtaler på avtalte kvoter. I 2020 utgjorde i tillegg grensehandelen 5,3 prosent av engros forbruket for kjøtt. I pandemien gikk tallet ned til 0,7 prosent.
