Hva skal til for å øke produksjonen av geitekjøtt her i landet og på den måten sikre at kjøttbedrifter får tilgang til en råvare som er nødvendig i stabil produksjonen av bl.a. spekepølser?

Av Per A. Sleipnes

Det spørsmålet er det daglig leder Siri Lundal Hustveit i bedriften Johs. Lundal & Sønner AS som stiller. Og hun antyder også svaret lenger ned i artikkelen. Bedriften hun leder har nemlig store problemer med å få fatt i tilstrekkelige mengder geitekjøtt til bedriftens viktige spekepølse-produksjon.

Mye av spekematproduksjonen er av den grunn satt på vent, og Hustveit frykter at Lundal ikke klarer å produsere den mengden bedriften behøver for å dekke høstens etterspørsel i markedet.

20 tonn pr. år

– Vi sliter med å få dekket vårt behov for geitekjøtt. Årsforbruket ligger på rundt 20 tonn til fem–seks spekepølsevarianter der geitekjøtt inngår. Det er skåret kjøttråvare av geitekjøtt vi helst vil ha, men den siste tiden har vi – når vi har fått tak i det – vært nødt til å kjøpe hele geiteslakt og skjære ned disse selv. Dette er tidkrevende og lite rasjonelt når vi kun er ni ansatte i bedriften. Nå har vi heldigvis nylig blitt lovet tre tonn geitesortering fra en leverandør, men utfordringen er å oppnå stabilitet i råvaretilgangen, forklarer Lundal Hustveit.

– Ingen kritikk

Hun er nøye med å presisere at det ikke er råvareleverandørene hun kritiserer når hun beskriver råvareutfordringene bedriften opplever. Hustveit ønsker derimot en diskusjon knyttet til mer overordnede politiske føringer når det gjelder bruk av geit i norsk landbruk.

– Hva det skyldes at vi har fått så stor reduksjon i tilgangen i år, vet jeg rett og slett ikke. Det kan være flere årsaker, men vi ønsker ikke å spekulere i disse. Jeg opplever at råvareleverandørene forsøker etter beste evne. Dette bør løftes opp på et høyere politisk nivå, mener Lundal-sjefen.

– Trenger tilskudd

– Hvilke konkrete forslag til løsninger har du?

– Jeg mener statlige landbruksmyndigheter må på banen og gi større tilskudd til ammegeit med tanke på landskapspleie. Man må dessuten velge ut geit av god kjøttrase. Bærekraftig mat produsert på norske ressurser, må være målsettingen. Det er «grønn verdi» i praksis. Det vil si at hele dyret brukes til produksjonskjøtt. Dette er dyr fra utmarksbeite som spiser av det naturen har å by på og som dermed bidrar til at landet vårt ikke gror igjen, påpeker Siri Lundal Hustveit.

– Frykter høsten

Lundal & Sønner omsatte i fjor for 30,6 millioner kroner og spekemat/spekepølser sto for omlag 30 prosent av denne omsetningen. Ca. 20 prosent av disse spekepølsene inneholder geitekjøtt i en eller annen mengde. Derfor er det selvsagt svært viktig for Lundal å ha stabil tilgang til denne kjøttråvaren.

– Vi frykter høsten. For en liten bedrift som vår, gir det store negative utslag om vi må si nei til kunder som har bestilt varer fra oss.

Minimum av kraftfôr

– Hvilket råd har du til våre landbruksmyndigheter?

– Myndighetene må innse samfunnsnytten av geitehold her i landet. Norge er som kjent i ferd med å gro igjen og denne gjengroingen kan geitene bidra til å forebygge. Med de rette rammebetingelsene, vil det være en vinn-vinn-situasjon å satse på geit. Dyra bør for øvrig gå ute mesteparten av året med minimum bruk av kraftfôr. En god del av geita som blir slaktet i dag, er enten overfete eller de er av melkegeit som er så tynne at de er lite egnet til kjøttproduksjon.

– Mer enn melkeproduksjon

Siri Lundal Hustveit er klar på at geitekjøtt av god kvalitet, der man bruker hele dyret som produksjonskjøtt, er uslåelig som råstoff i spekemat. Ulike stykningsdeler er for gourmetmat å regne, mener hun.

– I en urolig tid der vi har blitt rammet både av pandemi og krig i Europa, ser man virkelig viktigheten av å være mer selvforsynt. Økt matsikkerhet er stikkordet. Ja, det er viktigere enn noen gang å ha egen matproduksjon. Jeg ønsker at det settes fokus på geiteraser som egner seg for kjøttproduksjon og at dette skal være bærekraftig og økonomisk lønnsomt gjennom hele produksjonskjeden, sier daglig leder ved Lundal & Sønner AS.

Geitehold for kjøttproduksjon er i tillegg til å være god landskapspleie, også svært godt tilpasset mindre gårdsbruk og avsidesliggende gårder i grisgrendte strøk. Opprettholdelse av denne type jordbruk, kan være avgjørende for at det bor folk flere steder i landet vårt.