Mangel på faglært arbeidskraft i kjøttbransjen er en nasjonal utfordring. Derfor har lærlinger alltid vært et satsingsområde for Jens Eide slakteri i Lillesand.
– Dersom vi ikke selv lager et grunnlag for rekruttering, så dør bransjen, sier daglig leder Jens Eide.
Eide mener en sterk lærlingekultur er et konkurransefortrinn for enhver bedrift. Flere av dagens ledere i slakteriet startet i sin tid som lærlinger.
– Lærlingekulturen støtter opp om stoltheten og tilhørigheten i lokalsamfunnet. Det har med kvalitet, håndverk og lojalitet å gjøre. Det er menneskene i systemet som skaper kvaliteten, ikke maskinene. For å kunne drive bærekraftig i framtida, må vi skape lokale muligheter og arbeidsplasser, sier han.
I dag har Jens Eide fem lærlinger inne i produksjonen. Den ferskeste av dem, Even José Urestad, startet som kjøttskjærerlærling i september.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
– Jeg er her for å lære faget og merker at jeg utvikler meg dag for dag. Vi har et godt arbeidsmiljø med trivelige kollegaer. Som lærling får jeg være med på alt fra slakting, skjæring og rengjøring, til trimming av indrefileten. Det er mange muligheter her for de som er engasjerte og har lyst til å lære, forteller Urestad.
Urestad mener noe av det som gjør Jens Eide til en særlig attraktiv lærlingebedrift, er at de er et av få slakteri som gjør det mulig å få et fagbrev med kompetanse på alle dyreartene: Storfe, gris og sau.
Han er egentlig ferdig utdannet kokk, men fant seg ikke helt til rette med det. Han oppdaget at han var mer interessert i å lære om råvarene, hvor de kommer fra og hvordan de foredles. Nå sikter han mot en karriere som kjøttskjærer.
– Jeg synes det er spennende å følge dyret fra det kommer inn med slaktebilen, til vi er ferdige med å pakke biffen, kotelettene og pinnekjøttet, og det ligger i butikkhylla. Det er stas å kunne si at: «Denne råvaren vet jeg hvor kommer fra og hvordan har havnet her», sier han.
Bransjen har et rekrutteringsproblem
Jens Eide peker på at rekruttering er et stort problem for kjøttbransjen, og at lærlinger derfor er helt avgjørende.
– Lærlinger har alltid vært et hovedtema hos oss, helt fra jeg startet. Hvis du ikke selv lager et grunnlag for rekruttering, så dør bransjen.
I en periode med ei sterk krone og en svak euro, var det lenge både enklere og billigere å ta inn utenlandsk arbeidskraft. Arbeiderne kom ferdig utlært og gjorde jobben, så dro de igjen. Som en følge av dette gikk opplæringsdelen i stå flere steder. Mange følte at de ikke trengte å rekruttere i det hele tatt, siden det var både dyrere og mer krevende. – Dette har bransjen lidd noe skrekkelig av, mener Eide.
Les også – Skolekonkurransen i NM er viktig for rekrutteringen
– Ingenting skjer av seg selv
Guro Bondestad er fagkonsulent i opplæringskontoret KOM, og har ansvar for å følge opp lærlingene som skal ut i bedriftene. Hun deler Jens Eides bekymringer rundt rekruttering.
–Det er fortsatt mange som har store utfordringer med rekruttering, men som ikke forstår at de selv må engasjere seg i lærlingeprosessen. Ingenting skjer av seg selv. Jeg mener mange bedrifter må komme mer på banen enn det de er i dag. Det du investerer i en lærling får du dobbelt tilbake i den andre enden, sier Bondestad.
Hun mener det er kjempeviktig at bedrifter satser på å utvikle arbeidskraften i nærmiljøet sitt, i stedet for å måtte importere den.
– Da satser du på ditt eget lokalsamfunn og bygger næring der du er. Samtidig viser du nærmiljøet at vi har bedrifter som bygger fagfolk, satser på næringa og bidrar til lokal verdiskaping.
Faglinjer forsvinner
Hun mener utfordringen også handler om at faget er blitt mer usynlig de siste årene.
– Når vi reiser ut til skolene, opplever vi liten interesse, fordi faget er ukjent for mange. Før het det «kjøttfag». Så ble det endret til «matfag» og deretter videre til «matproduksjon». Jo mindre synlig faget blir, jo mindre sannsynlig blir det at elevene kommer. Det fører igjen til at flere og flere matproduksjonslinjer forsvinner, noe som er en nasjonal utfordring sier Bondestad.
Dette støttes av Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.
– Å sikre framtidig rekruttering og nødvendig kompetanse i kjøtt- og fjørfebransjen er en viktig utfordring på nasjonalt nivå. Bransjen sysselsetter over 12.000 mennesker, og behovet for faglært arbeidskraft er konstant. Vi i KLF samarbeider tett med NHO og medlemsbedriftene våre om å øke bevisstheten rundt rekruttering og å støtte opp om gode initiativer. Samtidig er det viktig at bedriftene selv tar initiativ, tenker langsiktig og støtter opp om de lærlingetilbudene som finnes, sier Juul-Hansen.
– Et hav av muligheter
Bondestad opplever at mange skoleelever ikke er klar over mulighetene som ligger i kjøttfaget. Det er for eksempel få jobber som gir så gode lønns- og arbeidstidsvilkår i ung alder.
–Før du vet ordet av det er du selv fagansvarlig for opplæring av nye lærlinger. Plutselig er du avdelingsleder. Karrieremulighetene for lærlinger er enorme, sier Bondestad.
For to år siden ble den kjøttfaglige linja på Tangen VGS nedlagt, noe som var dårlig nytt for Jens Eide, som med sine over 100 medarbeidere har et konstant behov for faglært arbeidskraft. Dette resulterte i at Eide på nyåret inviterte seg selv på et møte med rektor for å få linja opp å stå igjen.
– Vi har nå forpliktet oss til å ta inn seks lærlinger i året fra Tangen VGS, for at den linja skal komme opp igjen. Skolen trenger å vite at noen kan ta imot lærlingene, og lærlingene må være motiverte for faget. Så skal vi klare resten, sier Eide.
