Voksende varelagre er i ferd med å bli en stadig større utfordring for svært mange av landets frittstående kjøttbedrifter.

Av Per A. Sleipnes

I pandemiårene var det knapphet på varer og lite på lager. Det snudde i 2021 og lageret for 115 KLF medlemmer som man har gjennomgått regnskapene til, viser at lageret har økt med 68 prosent i verdi, dvs. med 1,5 milliarder kroner fra «bunnen» ved utgangen av 2020 – til utgangen av 2022.

Kapitalbinding

Vi snakker med andre ord om en voldsomt stor kapitalbinding som har økt kraftig i omfang de siste to årene, og spesielt i 2022. Noe kapital vil være lånt og når prisen på penger øker i form av renteøkning, er det en kostnad som må kalkuleres inn fremover.

Prisøkning på storfe og gris er en del av forklaringen, men lagerøkningen er mange ganger så stor som den. Og det nye er at noen av stykningsdelene/sorteringene som har høyest verdi står for en vesentlig del av lagerbyggingen – tidligere var det knapphet på dem, og mer sesongvarer som lå på lager ved årsskiftet.

24 bedrifter analysert

KLF har valgt ut 24 medlemsbedrifter som til sammen skal være noe nær en «Nortura-kopi» når det gjelder slakting, skjøring og foredling.

– Et interessant funn da regnskapene til disse bedriftene ble analysert, er at kommersielt lager og kapitalbinding økte langt mer enn for markedsregulator Nortura. Utviklingen på reguleringslagrene er trukket av sammenligningen da kostnadene til disse blir dekket av Omsetningsrådet.

Kapitalbindingen i disse 24 bedriftene har i løpet av et år økt med 800 millioner kroner til nesten 1,9 milliarder kroner. Ja, lagerøkningen er større enn fortjenesten i løpet av samme periode, påpeker markeds- og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr (bildet).

Mer på reguleringslager

Nortura har tradisjonelt hatt et større kommersielt lager (regnskapsmessig varelager fratrukket reguleringslager), men de siste par årene er det «bare» økt med ca. 460 millioner kroner. Verdiene av storfesorteringene som ble flyttet til reguleringslageret i starten av 2023 er da trukket ut. Reguleringslageret har ellers økt med rundt 350 millioner kroner i løpet av 2022.

For kommersielle lager dekker bedriften selv alle kostnader, som innfrysing, lagerkostnad, prisnedskriving, rullering av lager, og sparer bonden for økt omsetningsavgift. Alt medlemmene har slaktet eller kjøpt på forsyningsplikten, medfører ingen reguleringskostnader

– Om ikke KLFs medlemmer hadde valgt å øke skjæring og sine lagre, ville ikke forbrukeren kunne få dekket sin kjøtthunger for verken koteletter, pølser, biff eller burgere. I denne situasjonen er det likevel noen bedrifter som ikke får tak i råvarene, eksempelvis svinebog, nakke eller storfesorteringer til burger. Dette er en annen dokumentasjon på ubalansen, understreker Myhr.

Kartlegging og analyse

Han er klar på at ubalansen i stor grad er oppstått fordi skjærbedriftene ikke løpende får solgt hele dyret i form av stykningsdeler og sorteringer. For det er mer enn nok helt slakt – både ferskt og på reguleringslager.

– Dette viser med all mulig tydelighet at markedsbalanse er viktigere for KLF-bedriftene enn for Nortura. Vi har analysert utviklingen for de 24 KLF-bedriftene gjennom fem år og selv om denne markedsubalansen rammer ulikt i vår del av bransjen, er hovedbudskapet klart: Løpende balanse i markedet for slakt og hele dyret er kritisk viktig, særlig for bedrifter som ikke kan benytte seg av markedsreguleringen, fastslår KLFs Markeds- og administrasjonssjef. KLF bruker nå mye tid og ressurser på å kartlegge og forstå hvordan bedriftene er blitt påvirket av, og påvirker, markedsituasjonen på kjøtt i Norge de siste årene.

– Ved å forstå enda bedre om hva som faktisk skjer i markedet, får vi bedre forutsetninger til å komme med klare synspunkt og gode vurderinger til bruk i dialog med regulator og myndigheter, sier Myhr.

– Svir økonomisk

– Betyr det at situasjonen når det gjelder å balansere kjøttmarkedet er ute av kontroll nå?

– Nei, Nortura tar grep for totalmarkedet, og KLF-medlemmene har tatt og tar egne grep. Nortura har gjennomført priskutt på storfekjøtt og gris, som selvsagt også svir for de norske bønder. Og det svir skikkelig for våre medlemmer ettersom det sender verdiene på varelagrene i kjøttbransjen nedover. Slaktene som overskuddet er kommet fra, er kjøpt til en høyere pris så bonden har fått sin betaling.

Varelageret på storfekjøtt begynte å bygge seg opp for over ett år siden og i 2023 har problemene etter hvert forsterket seg. Ifølge Endre Myhr var engrosprisnedgangen helt nødvendig og den burde kommet på et tidligere tidspunkt.

Redusert kjøpekraft

– Ulempen med priskuttet for bøndene er at de får dårligere betalt fremover, dessuten øker omsetningsavgiften gjennom økt overskudd, rente og behov for reguleringstiltak.

Om prisnivået nå er rett, vil det bli bedre balanse fremover, forhåpentlig noe økning i salg. De store kjøttlagrene og mulighet for økte tilførsler grunnet flom og tørke ser vi blir utfordrende for høsten og gjennom det meste av 2024. Redusert kjøpekraft hos forbruker bidrar til at dette tar lengre tid å rydde opp i. Det kan bety tiltak eller andre grep fra markedsregulator.

På lengre sikt ser situasjonen bedre ut og det er viktig å planlegge for en god og stabil balanse, poengterer Myhr.

Sideflesk er hovedproblemet

Gjennom flere tiår har det vært knapt med ribbe til jul. Bransjen har ropt høyt, samtidig som handelen har kriget med hverandre med dette produktet som et gunstig priset «våpen». Mange år var det nødvendig med tollnedsettelse. Gjennom årene skjedde naturlig vis en kraftig prisøkning på stykningsdelen sideflesk slik at den i løpet av en tid på 20 år har økt over 50 prosent mer enn engrosprisen på slakt. Så har politikere i denne perioden gitt noen importkvoter. Når balansen egentlig var der fikk vi pandemien, som spesielt i 2021, ga hyppige åpninger og stenginger av samfunnet, som bidro til at bransjen (og handelen) avsluttet 2021 med mye varer på lager.

Siste året treffer nedgang i salg av bacon og lavt salg av grillribbe.

– Sideflesk er det som har hopet seg mest opp på lager. Når vi vet at sideflesk utgjør 15–16 prosent av slaktet (med ben) og 27 prosent av verdien på slaktet, sier det seg selv at det blir utfordrende for mange bedrifter når salget svikter, avslutter Endre Myhr.