NM i kjøttprodukter = mangfold og kvalitet

Men det er et bakteppe som ser ut til å bli viktigere og viktigere for hvor kjøttbransjen går. Kjøttforbruket per capita i Norge er på vei ned. Selv med et pandemiår med delvis stengte grenser har samlet kjøttforbruk gått ned med 2,5 prosent i 2020.

Så vil noen spørre: er det et problem at kjøttforbruket går ned? Ja. Både for selvforsyningsgraden, utnyttelsen av norske ressurser og for verdiskaping i norsk landbruk er det det. Vi tror dessverre vi ser en trend, som om den ikke blir brutt, som vil medføre at samlet kjøttforbruk fortsetter å gå ned. Norske forbrukere må selvsagt få spise det de ønsker, spørsmålet er om de får gjøre sine valg ut ifra fakta og egne ønsker.

– Dessverre blir debatten om animalsk protein lett en polarisert debatt, med sterke meninger på begge ytterkanter og et noe forvirret publikum i midten.

Det er nemlig ikke til å komme vekk ifra at det negative trykket mot animalsk protein, og da særlig rødt kjøtt, har blitt sterkere og sterkere de seneste årene. «Å spise mindre kjøtt er et av de viktigste grepene du selv kan ta for at vi i Norge skal klare klimamålene våre», «Kreftrisikoen øker med xx prosent med hver porsjon av bearbeidet kjøtt. Det beste for helsen er å unngå ferdigprodukter av kjøtt fullstendig til daglig», «Vårt kjøttforbruk gir avskoging og dårlig dyrevelferd» – ja alt dette er ferske sitater fra aktører og meningsbærere i den norske samfunnsdebatten.

Dessverre blir debatten om animalsk protein lett en polarisert debatt, med sterke meninger på begge ytterkanter og et noe forvirret publikum i midten. Vi ønsker å ha en faglig basert debatt, der tallene om utslipp fra produksjon av animalsk protein og faktaene om konsekvenser av å spise egg og kjøtt er basert på norsk produksjon og norsk kosthold.

Det faktum at kjøttforbruket i Norge er blant de laveste i land det er naturlig å sammenlikne oss med, det faktum at vanlig norsk kosthold inkludert egg og kjøtt og i tråd med dagens kostråd er et sunt kosthold og det faktum at å spise kjøtt fra norske drøvtyggere gjør at norske ressurser som gras og beite blir brukt til menneskemat, ja disse fakta har lett for å drukne i en mer ideologisk og polarisert debatt.

Så må selvsagt landbruket levere på klimaavtalen som er inngått med regjeringen, vi må levere på å respondere tydeligere på forbrukerkrav og -ønsker og vi må levere på enda bedre dyrevelferd. Forbrukerne er våre beste allierte og MatPrats undersøkelser viser en tydelig støtte til norsk landbruk. Men de viser også tydelige forventninger, spesielt på bedring av dyrevelferden.

I tillegg til alt det gode arbeidet som gjøres på innovasjon og produktkvalitet, oppfordrer jeg derfor bransjen til å være enda mer konkrete på klimatiltak, dyrevelferd og andre bærekrafts-relaterte tema i verdikjeden. Her skjer det mye rett og viktig om dagen, men mye er likevel ikke synlig for forbruker. Gjennom større åpenhet synliggjør vi hvorfor norsk kjøtt og egg er en del av et sunt og bærekraftig kosthold, også i fremtiden.