I norske svinefjøs er arealkravene verken tilpasset dagens store kull eller samfunnets forventninger til dyrevelferd. Nå har Stortinget bedt regjeringen om å sikre grisene bedre plass.

Å gi grisene bedre plass er essensielt for velferden. Det inngikk derfor i Venstres representantforslag som nylig ble behandlet av Stortinget. Forslaget omhandlet å be regjeringen se på insentiver som vil øke velferden i svinenæringen og stille strengere velferdskrav ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg. Det fikk bred oppslutning blant opposisjonspartiene.

Norsk forskrift skiller seg fra EU-regelverket på flere punkter, men minstekravene til areal er i stor grad de samme. Nå er det imidlertid påvist at tilveksten øker når gris i gruppebinger får bedre plass enn dagens standard. Kostnaden ved økt areal kan altså delvis kompenseres via bedre trivsel og tilvekst. En rekke produsenter har fortalt om slike erfaringer, blant annet i Norsvins medlemsblad Svin.

Flere i næringen har uttrykt bekymring for at dagens gris har for dårlig plass. Spesielt gjelder dette for smågris, men også arealkravene for purke ansees som for små. Faglig er det liten tvil om at forskriften er moden for en oppdatering her. Ifølge forskning bør arealkravene trolig økes med minst 50 prosent for smågris, slaktegris og purker i gruppe. Det viser en utredning av Dyrevernalliansen. I tillegg til økt tilvekst viser flere studier at mer plass gir mindre aggresjon og skader, og lavere stressnivå.

Dersom man legger ambisjonsnivået høyere enn kun å minske negativ adferd, kreves enda mer plass. I prosjektet «Comfort Class» ble det undersøkt hvor mye plass som kreves for at arealet i seg selv ikke skulle hindre slaktegris i å utføre basale adferdsbehov som å synkronisere atferd med flokken eller å skille mellom hvile- og gjødselsområder. De fant at dette vil kreve et sted mellom det dobbelte og tre ganger så mye plass som de norske arealkravene.

Rundt 70 prosent av landets grisehus behøver en snarlig oppgradering, ifølge Norsvin. Et dyrevelferdsløft i form av økt areal vil være et viktig svar på de siste årenes tiltagende samfunnskritikk av norsk svinehold. Samtidig som markedets forventninger til dyrevelferd øker, har det vært liten bedring av dyrevelferdsnivået i bransjestandard og forskrift. Hvis nye grisehus bygges etter gjeldende arealkrav, vil det være å gå baklengs inn i framtida.

Kostnaden ved arealøkning er ikke noe bøndene bør betale fra egen lommebok. Sammenlignet med andre i landbruket, får svineproduksjon i dag lite statlig støtte. Dyrevernalliansen jobber for at det skal være mulig for svinenæringen å investere i økt dyrevelferd. Vi håper næringens organisasjoner vil stå sammen med oss om dette.

Det er bra for både gris og bonde at det nå er politisk flertall for å gjennomføre et solid velferdsløft i svinenæringen. Vi forventer at regjeringen følger opp bestillingen fra Stortinget med tilskudd og investeringsmidler som gjør overgangen til fremtidsrettet svinehold mulig.

Over 20 år etter løsdriftskravet for purker, er tiden inne for et nytt, stort dyrevelferdsløft. I framtidens svineproduksjon trenger grisen bedre plass!