Jan Tore Mortveit og Linn Skretting har funnet en effektiv kombinasjon mellom sau og gris på gården sin i Vindafjord. Etter at de begynte med gris, ble det lettere å drive med sau, også. – Det er en god kombinasjon med tanke på gjødsel, sier Jan Tore Mortveit.
Linn Skretting og Jan Tore Mortveit er i innkjøringsfasen med foredlingsbesetning på gris. Sau har de alltid hatt på gården.
– Jeg bygde grisehus i 2013. Vi har vært satellitt i Nortura-systemet i ti år, sier Mortveit. Det ble flere priser for landets beste satellittbesetning i Ingris.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
– Så bygde vi i fjor sommer for å ha purkene selv. I fjor høst startet vi opp med foredlingsbesetning. Det er helt nytt her – foredling av landsvin, forteller han.
Fatland som viktig samarbeidspartner
Mortveit og Skretting har levert sau til Fatland i en årrekke, og de er fulle av lovord om samarbeidet. – Fatland er raske på ballen dersom det skulle være noe, og vi føler oss godt ivaretatt, sier Skretting. Dette partnerskapet har bidratt til stabil drift, særlig når det gjelder transport til slakteri og salg av lam fra fjellbeite.
GPS-sporing gir bedre kontroll på sauene
– Vi har fjellbeite i Havradalen på Haukelifjell, forteller Skretting.
Det er familietradisjon siden 1960-tallet. Siden den tid har sauene fra bruket på Skjold i Vindafjord vært på høyfjellsbeite.
– Det er knallgode beiter. Det skjer så å si aldri at lammene ikke er slaktemodne rett fra fjellbeite, sier Mortveit. De siste årene har slaktevekt ligget mellom 23 og 25 kilo direkte fra fjellbeite første uken i september.
Nå har de tatt i bruk GPS-sporing for å ha enda bedre kontroll på sauene. – GPS-teknologien har gjort det enklere å overvåke flokken og redusert tapene betydelig. Vi kan se sauene på kartet, og reagere raskt om noen trekker ut til områder de ikke skal være, sier Skretting. – En annen positiv effekt er at vi avle etter dem som går i områder vi ønsker, sier Jan Tore Mortveit.
– Lønner seg
I fjor var alle sauene i beitelaget hjemme 16. september. Nå er det GPS-sporing på nesten alle. Basestasjon fra Gjetargut sikrer dekning på Hardangervidda. – Det var første gangen i fjor. Men hvis vi kan ha det sånn alle år, er det greit, slår de to fast. De måtte ut med 8–900 kroner pr. sau for sporingen, men de er ikke i tvil om at den investeringen kommer til å lønne seg.
150 årspurker
I grisehusene har de cirka 150 årspurker. – Vi selger de fleste grisene som smågris, og så beholder vi de 140–50 småpurkene med høyest indeks, fôrer dem opp til unggrismåling og plukker ut rekruttene våre av dem. Så har vi mulighet for livdyrsalg av dem som vi ikke skal ha selv, beskriver Mortveit. De beste rånene går til test hos Norsvin.
Livdyrsalget skulle de gjerne ha hatt noen avtaler om. Det har de ikke i dag. Foreløpig føler de at det blir en full stilling på kontoret, nå som de ikke er helt inne i alle systemene ennå. – Når vi har rutine på tingene, tar det bare en brøkdel av tiden, sier han.
Fremtidsutsikter
Etter flere store investeringer er de nå klare for å drive videre på det nivået de har etablert. – Vi har investert mye, men føler at vi nå har en solid drift både med gris og sau, sier paret, som driver gården med én ansatt i tillegg til seg selv.
Med erfaring, moderne løsninger og god planlegging ser de frem til videre drift, uten behov for store endringer på kort sikt.
– Kombinasjonen av sau og gris gir oss fleksibilitet og stabilitet i driften, avslutter Mortveit.
Om Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
KLF representerer 140 frittstående bedrifter som
• bidrar til lokal verdiskaping, matmangfold og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
• utfordrer og brenner for innovasjon og utvikling.
• ønsker å ta imot mer kvalitetskjøtt og egg fra bønder over hele landet.
KLFs medlemsbedrifter lever av slakting og videreforedling av egg og dyr.
KLF og medlemsbedriftene arbeider for å tilby de beste betalingsbetingelsene og den beste servicen til bøndene. Det omfatter trygg transport, god rådgiving og oppfølging av driften.
