Mat fra havet gjør sauekjøttet sunnere og bedre

Sjømat er sunt for sauen, også. Sau som spiser tare, får saftigere kjøtt som holder seg lenger og i tillegg smaker godt.

Av Georg Mathisen

– Kjøttet får gjerne mer kryddersmak og mer saltsmak enn kjøtt fra andre lam, forteller professor Margareth Øverland (bildet) ved NMBU.

Glade og bærekraftige

Hun snakker om godt kjøtt fra glade sauer – men bakom det hele ligger bærekraft. Øverland leder forskningssenteret Foods of Norway. Her samarbeider forskere og næringsliv sammen for å finne mer miljøvennlig fôr til både fisk og fe.

Da er det enkelt å lete rett under havflaten. – Tare vokser mye raskere enn planter på land. Den trenger bare sjøvann og sollys. Dessuten har tare en gunstig miljøeffekt: Den kan resirkulere næringsstoffene som ellers går tapt fra oppdrettsnæringen, forklarer Øverland.

I første omgang ser hun og kollegene på bruntare og på hvordan den kan brukes til å fôre mange forskjellige nyttedyr – fra kylling til oppdrettslaks. Det er ikke bare å slenge ut tare og la kyllingen eller laksen spise den slik den er.

Sunnere laks

– I utgangspunktet er næringsverdien veldig lav. For å bruke den i husdyrfôr, må det til målrettet prosessering, sier hun.

Det vil si at de aktive stoffene tas ut. Sukker og næringsstoffer brukes til å produsere gjær, som igjen blir til fôr. Resten av tareplantene kan bli til gjødsel.

– Vi ser at tareekstrakt gir veldig gode resultater på fiskehelse. Spesielt i overgangen når laksen settes ut i sjøvann, forteller Øverland. Tareekstrakt hemmer betennelser og fører til at bakteriene som lever i tarmen, er sunnere.

– Vi har veldig tro på at dette kan være en god løsning for oppdrettsnæringen. Den er utsatt for mye stress. Laksen er utsatt for miljøforandringer, forandringer i fôret, patogener og stress i forbindelse med håndtering ved vaksinering eller avlusning. Dette kan føre til lavere vekst og store tap, spesielt i sjøvann, sier hun.

Kanskje kan tareekstrakt redusere stress og styrke immunforsvaret slik at den blir mer robust og klarer bedre å takle disse utfordringene. Mindre dødelighet gir bedre økonomi for oppdretterne. – Dette har et veldig interessant potensial, som Margareth Øverland sier det.

Direkte til drøvtyggere

Noen dyr kan spise tare direkte, også, uten å gå veien om prosessering:

– Vi har brukt tare direkte i fôret til drøvtyggere. De kan utnytte næringsverdien av taren mye bedre. Drøvtyggere har en innebygd bioreaktor, sier hun. Fisk, kylling og gris, som har bare én mage, får ikke så mye ut av taren.

Forskerne har gitt lam tare som er dyrket på Frøya. Seaweed Solutions har dyrket tare, kuttet den opp, frosset den ned og sendt den til Ås. Der er den tørket i solen. På slutten hadde den rundt 30 prosent tørrstoff. Det er omtrent det samme som surfôret som sauene ellers spiser om vinteren – det vil si rundballer eller silo.

– Vi så at sauene likte dette veldig godt. De vokste like bra, og kjøttkvaliteten var veldig god, forteller Øverland.

Godt kjøtt, mer melk

Det var ikke bare sauene som likte maten sin. Det gjorde menneskene, også, da lammene var slaktet og blitt til godt kjøtt. – Dette førte til mindre koketap, og kjøttet ble mørere. Det øker også lagringsstabiliteten, sier hun.

Forskerne har latt forbrukere prøvesmake kjøttet fra tarefôrede lam og andre lam. Skillet er klart. Tarefôret lammekjøtt har mer kryddersmak og mer saltsmak. Det er saftigere og rødere, det tåler å lagres lenger, og det inneholder mer av næringsstoffer som jod og selen.

De har prøvd å gi storfe og geiter fôr som inneholder tare. Tendensene ser ut til å være de samme: Mørere kjøtt, lavere koketap og mer og sunnere melk.

Margareth Øverland har nettopp presentert prosjektet på SIG Seaweed-konferansen i Trondheim. – Der kom det frem at Norge har store muligheter for å utvikle en tarebasert næring, og det er stor interesse for taredyrking, men tilgang på markedskanaler for tare er en flaskehals, forteller hun.

I dag brukes mesteparten av taren som dyrkes, til mat. Hvis den også brukes til fôr, åpner det opp for nye produkter og markedskanaler. Dermed kan produksjonen bli mye større.

Referanse

Margareth Øverland, Liv T Mydland og Anders Skrede: Marine macroalgae as sources of protein and bioactive compounds in feed for monogastric animals. Journal of the Science pof Food and Agriculture, 2018, doi: 10.1002/jsfa.9143

Foods of Norway

• Et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), finansiert av Forskningsrådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og næringslivet.
• Skal bidra til vekst i norsk akvakultur, jordbruk og skogbruk ved å utvikle nye fôringredienser.
• Ledes fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
• Partnere: Biomar, Felleskjøpet, Borregaard, Aquagen, Denofa, Norilia, Lallemand, Norsvin, Enifer Bio, Viken Skog, Geno, Animalia, Tine, Nortura, Seaweed Solutions, Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke, NHO Mat og Drikke, Innovasjon Norge, Aarhus Universitet, Sveriges Lantbruksuniversitet, Universidad de Chile, The University of Western Australia, University of Minnesota, Københavns Universitet, United States Department of Agriculture.
• NMBU gjorde arbeidet med kjøttkvalitet i nært samarbeid med Seaweed Solutions og Nortura.