Åpenhjertig

– Er det større risiko å bruke utenlandsk/innleid arbeidskraft, sammenlignet med norsk og var bedriften tilstrekkelig forberedt da koronakrisen rammet?

Dette var sentrale spørsmålsstillinger Gausen reiste da han åpenhjertig og ærlig beskrev situasjonen i april og mai da skjærebedriften stengte. Bedriften besluttet å stenge da seks av de ansatte var smittet, og i den påfølgende uken ble det bekreftet at til sammen 33 ansatte i bedriften hadde fått påvist koronasmitte. Og dette med bruk av utenlandsk innleid arbeidskraft var styrelederen ekstra opptatt av i kjølvannet av det som skjedde i løpet av noen hektiske vårdager.

– Bør bo spredt

– Innleide utenlandske arbeidere kan være en kritisk faktor når denne type kriser rammer. Vår erfaring etter det som skjedde med oss, er at denne type ansatte bør bo mer spredt enn det de gjorde hos oss. Ikke i samme boligkompleks slik tilfellet var hos mange av de berørte arbeiderne. Av nær 70 ansatte ved FG Kjøttsenter, er rundt halvparten det vi kan kalle innleide arbeidere. Det er ikke et ønske fra vår side, men mangel på norsk arbeidskraft gjør dette nødvendig. Vi må bare innse at ved bruk av utenlandsk arbeidskraft, så kan det være økt smitterisiko. Dette på grunn av at de ofte kommer reisende fra land med større smittepress, og dermed utfordringer med å få gitt god og riktig informasjon rundt pandemien på grunn av språkutfordringer, og hyppig sosial omgang. Vi må bare innse at i en pandemisituasjon var det nok feil at leilighetene som stilles til disposisjon, men som vi må presisere har en god kvalitet, i stor grad er i samme boligblokk. Dette gjør at den sosiale omgangen da blir langt større, enn om leilighetene hadde vært noe mer spredd, fastslår Gausen.

Også fordeler

Han bruker et konkret eksempel på nettopp konsekvensene av dette med tetthet.

– Fem storvokste polske arbeidere i en Golf på vei til jobb hos oss, er ikke noe godt utgangspunkt med tanke på å begrense smittespredning. Dette har vi tatt lærdom av. Men det er selvsagt også store og opplagte fordeler med at de bor såpass tett. Det gir et godt sosialt miljø, hvor de trener sammen, er sosiale sammen osv., noe som øker trivselen. Men i en smittesituasjon er det en akilleshæl, fastslår Gausen.

Han understreker at både bedriften og Arbeidstilsynet sjekket boforholdene til de innleide arbeiderne, men fant ingen kritiske mangler. Tvert imot var ting på stell, men problemet var altså at for mange har leiligheter i samme boligkomplekset, som øker smittepresset.

Gode kollegaer

På webinaret benyttet Gausen anledningen til å rose konkurrentene for måten de stilte opp på da krisen rammet.

– Vi har fantastiske kollegaer i denne bransjen og det fikk vi bevis på da vi måtte stenge ned. Jeg vil gjerne takke Furuseth, Nortura Steinkjer og Fatland Ølen for den innasts de la ned for å avhjelpe oss i en vanskelig situasjon. Disse bedriftene kastet seg rundt og tok unna så mye gris som de klarte. Det satte vi umåtelig stor pris på. Vi forsøkte også å få bønder til å utsette levering av gris, men det var ikke like enkelt. Derfor var jobben som særlig disse tre bedriftene gjorde av stor betydning for at vi kom på bena relativt raskt.

445 millioner kroner

FG Kjøttsenter driver kun med nedskjæring av gris og i fjor ble til sammen 13 000 tonn skåret ned. Det tilsvarer 2800 til 3500 gris pr. uke og en årsomsetning på 445 millioner kroner. Selskapet, med sine 67 ansatte, er et samarbeidsprosjekt mellom Fatland og Grilstad, og slaktene leveres av Fatland Oslo og Midt Norge Slakteri. Etter at koronakrisen rammet, etablerte man øyeblikkelig en toskiftsordning for på den måten å splitte ansatte og overholde tometer-regelen. Et annet virkemiddel var å øremerke en ansatt til kun rengjørings- desinfiseringformål i bedriften. I tillegg til flere andre tiltak ble det også gjennomført febertesting av ansatte på morgenen før de kom inn i lokalene, noe som fortsatt gjøres.

Urettferdig

– Hvordan taklet så FG Kjøttsenter mediepresset og alt rundt dette?

– Vi skjønte raskt at denne saken hadde potensial til å bli en stor mediesak og havne på forsidene. Vi måtte derfor jobbe aktivt opp mot mediene.

Men i den aller første fasen, skjedde det lite. Vi gikk på en måte under radaren, ettersom nedstengingen av landet tok alle oppmerksomheten. Men to uker etter at krisen rammet, skjedde det saker og ting. Da smalt det virkelig og vår situasjone ble i noen medier koblet opp mot bruk av utenlandsk arbeidskraft og ting som hadde skjedd i Europa knyttet til nedstenging av kjøttbedrifter og ansattes rettigheter. Det opplevde vi både som feil og urettferdig ettersom innleide og utenlandske ansatte hos oss har en betydelig bedre situasjon i forhold til lønn, sosial ordninger og boforhold enn det som var referert fra andre land. Men det som bidro til at vi taklet dette på en tilfredsstillende måte, var at vi gjorde en god jobb på forhånd. Mitt råd til andre som kan havne i denne type situasjoner er derfor: ta med folk fra utsiden av bedriften når det lages pressemeldinger og ekstern informasjon. Gjerne folk med erfaring fra mediene, som også skjønner hvordan forbrukeren tenker. Det er til stor hjelp. Forbrukeren må nemlig skjønne hva vi mener, når vi iverksetter krisetiltak og skal informere om dette, påpeker styreleder i FG Kjøttsenter, Ståle Gausen.