For den norske bonden spiller Biosirk Norge en viktig rolle. Årlig har selskapet rundt 70 000 hentinger av døde dyr på bondegårder over hele landet.

Av Per A. Sleipnes

Biosirk er en viktig aktør i verdiksirkelen for kjøttproduksjon her i landet. Råstoff som historisk ble gravd ned eller kastet, kommer via Biosirk tilbake til verdikjeden. Et eksempel er at det veterinærgodkjente fettet som Biosirk produserer, går inn som råstoff i produksjon av norsk kraftfôr, som igjen havner hos den norske gris- og fjørfebonden. Et annet eksempel er proteinmelet som brukes i gjødsel for produksjon av planter som igjen kan bli brukt som dyrefôr.

–Vi representerer det jeg velger å kalle en kritisk samfunnsfunksjon. Et råvaredrevet logistikkselskap om man vil. Biosirk sørger for at sirkelen henger sammen, sier adm. direktør Lars Aashammer.

212 000 tonn

I fjor mottok Biosirk 212 000 tonn restavfall fra slakterier og skjærebedrifter, det vil si slakt som ikke er godkjent samt døde dyr fra norske gårder.

– Absolutt alt restavfall fra kjøttindustrien blir resirkulert og selskapet med anlegg over det ganske land, produserte i fjor 51 000 tonn proteinmel og 27 000 tonn fett. Det eneste som blir igjen, er vann. Sirkulærøkonomi på sitt beste, mener Aashammer.

– Alt blir utnyttet. Vi oppgraderer restproduktet til fôr, gjødsel eller energi. Mer bærekraft er det knapt mulig å få til, sier han.

Rimeligere for bonden

Den private kjøttbransjen og kjøttsamvirket samarbeider tett om en forsvarlig og kostnadseffektiv håndtering av slakteriavfall og døde dyr fra norske bønder.

– At vi står samlet i selskapet Biosirk, sikrer også lavere kostnader for bonden, sier administrerende direktør i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Bjørn-Ole Juul-Hansen (bildet).

Full kontroll

På 1990-tallet oppsto det panikk etter at flere titalls mennesker i Storbritannia hadde fått en ny variant av en dødelig hjernesykdom. Sykdommen rammet folk som hadde spist kjøtt fra dyr som var fôret med kjøtt- og beinmel fra drøvtyggere som hadde hatt sykdommen kugalskap. I Storbritannia fikk etter hvert over 180 000 storfe denne sykdommen. I dag er den så og si utryddet. Selv om kugalskap ikke var påvist i Norge, var frykten stor her også, og lovkravene ble skjerpet.

På denne bakgrunn ble en samlet norsk kjøttbransje enige om at de ønsket full kontroll over gjenvinningen av slakteavfall og døde dyr. I 1997 slo Nortura og KLF seg sammen og kjøpte opp de andre destruksjonsselskapene og etablerte Norsk Protein. Selskapet endret navn til Biosirk i 2020.
I dag er Biosirk en kritisk viktig aktør i verdikjeden for norsk kjøttproduksjon.

Omdiskutert bransje

– På slutten av 90-tallet var det vi kalte destruksjonsbransjen en omdiskutert bransje. Kadaverhåndtering og limfabrikker sto ikke akkurat høyt i kurs, særlig ikke hos naboene, sier Juul-Hansen. Og verken kjøttbransjen eller myndighetene var helt fornøyd med håndteringen med tanke på smittsomme dyresykdommer og mattrygghet.

Etter skandalen med kugalskap ble denne typen råstoff omgjort til spesialavfallsprodukt. Dette førte igjen til at kostnadene økte.

– Mens slakteriene tidligere hadde fått 50 øre pr. kilo slakteavfall, måtte de nå betale over to kroner kiloen for å bli kvitt det, forteller Juul-Hansen.

Samfunnsnyttig

Alt i alt førte denne situasjonen til at en samlet kjøtt- og fjørfebransje så seg tjent med og håndterte disse produktene selv på en samfunnsmessig god og forsvarlig måte.

– At næringen har klart å samle seg i ett selskap, sikrer lavest mulig kostnader for denne delen av verdikjeden. Det har alle aktørene i verdikjeden glede av, også bøndene, sier Juul-Hansen.

Biosirk videreforedler restråstoff til kjøttbeinmel, også kalt proteinmel, og animalsk fett som brukes til blant annet dyrefôr, økologisk gjødsel og bioenergi.

---

Fakta om Biosirk: Norge har fem produksjonsanlegg fordelt på fire steder i Norge: Hamar (to anlegg), Balsfjord, Gødaland og Mosvik. Biosirk Norge AS er et selvstendig aksjeselskap som eies av Nortura BA (67 prosent) og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (23 prosent) i Norge og Daka Denmark A/S (10 prosent).