Samarbeid for mattrygghet og lønnsomhet 

Den private kjøttbransjen og samvirket samarbeider tett om en forsvarlig og kostnadseffektiv håndtering av slakteriavfall og døde dyr. – At vi står samlet i selskapet Biosirk, sikrer også lavere kostnader… Les mer

Den private kjøttbransjen og samvirket samarbeider tett om en forsvarlig og kostnadseffektiv håndtering av slakteriavfall og døde dyr. – At vi står samlet i selskapet Biosirk, sikrer også lavere kostnader for bonden, sier administrerende direktør i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Vakuuminndamper ved Biosirk sitt anlegg på Hamar. Foto: Biosirk.

På 1990-tallet oppsto det panikk etter at flere titalls mennesker i Storbritannia hadde fått en ny variant av en dødelig hjernesykdom. Sykdommen rammet folk som hadde spist kjøtt fra dyr som var fôret med kjøtt- og beinmel fra drøvtyggere som hadde hatt sykdommen kugalskap. I Storbritannia fikk etter hvert over 180 000 storfe denne sykdommen. I dag er den så og si utryddet. Selv om kugalskap ikke var påvist i Norge, var frykten stor her også, og lovkravene ble skjerpet. 

På denne bakgrunn ble en samlet norsk kjøttbransje enige om at de ønsket full kontroll over gjenvinningen av slakteavfall og døde dyr. I 1997 slo Nortura og KLF seg sammen og kjøpte opp de andre destruksjonsselskapene og etablerte Norsk Protein. Selskapet endret navn til Biosirk i 2020. I dag er Biosirk en kritisk viktig aktør i verdikjeden for norsk kjøttproduksjon. 

Omdiskutert bransje

– På slutten av 90-tallet var det vi kalte destruksjonsbransjen en omdiskutert bransje. Kadaverhåndtering og limfabrikker sto ikke akkurat høyt i kurs, særlig ikke hos naboene, sier Juul-Hansen. Og verken kjøttbransjen eller myndighetene var helt fornøyd med håndteringen med tanke på smittsomme dyresykdommer og mattrygghet. 

Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF). Foto: KLF

Etter skandalen med kugalskap ble denne typen råstoff omgjort til spesialavfallsprodukt. Dette førte igjen til at kostnadene økte.
– Mens slakteriene tidligere hadde fått 50 øre per kilo slakteavfall, måtte de nå betale over 2 kroner kiloen for å bli kvitt det, forteller Juul-Hansen. 

Alt i alt førte denne situasjonen til at en samlet kjøtt- og fjørfebransje så seg tjent med og håndterte disse produktene selv på en samfunnsmessig god og forsvarlig måte. 

–At næringen har klart å samle seg i ett selskap, sikrer lavest mulig kostnader for denne delen av verdikjeden. Det har alle aktørene i verdikjeden glede av, også bøndene, sier Juul-Hansen.

Biosirk videreforedler restråstoff til kjøttbeinmel, også kalt proteinmel, og animalsk fett som brukes til blant annet dyrefôr, økologisk gjødsel og bioenergi. 

Alt blir resirkulert

I 2023 mottok Biosirk Norge AS  212 000 tonn restavfall fra slakterier og skjærebedrifter, slakt som ikke er godkjent, og døde dyr. 

– Absolutt alt restavfall fra kjøttindustrien blir resirkulert, sier Lars Aashammer, daglig leder i Biosirk Norge AS. Han forteller at selskapet i fjor produserte 51 000 tonn proteinmel og 27 000 tonn fett. Det eneste som blir igjen, er vann. Sirkulærøkonomi på sitt beste, mener Aashammer.
– Alt blir utnyttet. Vi oppgraderer restproduktet til fôr, gjødsel eller energi. 

Daglig leder Lars Aashammer i Biosirk Norge AS. Foto: Biosirk

Viktig i verdikjeden

Biosirk er en viktig aktør i verdikjeden for kjøttproduksjon. Råstoff som historisk ble gravd ned eller kastet, kommer via Biosirk tilbake til verdikjeden. Et eksempel er at det veterinærgodkjente fettet som Biosirk produserer, går inn som råstoff i produksjon av norsk kraftfôr, som igjen havner hos den norske gris- og fjørfebonden. Et annet eksempel er proteinmelet som brukes i gjødsel for produksjon av planter som igjen kan bli brukt som dyrefôr.
–Vi sørger for at sirkelen henger sammen, sier Aashammer. 

Thormod Brattlie ved Biosirks avdeling på Hamar holder et våkent øye med produksjonslinja. Foto: Biosrik

Her kan du bli bedre kjent med Biosirk og deres produksjon

Viktig for bonden

Også for bonden spiller Biosirk en viktig rolle. Årlig har selskapet rundt 70 000 hentinger av døde dyr på bondegårder over hele landet. Hovedregelen er at døde dyr må hentes av en godkjent mottaker. 
–Biosirk er i praksis uerstattelig for bøndene, sier Juul-Hansen i KLF.

KLF og Nortura er opptatt av at alle unødvendige kostnader i verdikjeden bør fjernes. Det gir best resultat for både bonden og de andre aktørene i verdikjeden. 
– Kombinasjonen Nortura og KLF må vel sies å være uslåelig på det å senke kostnadene i denne delen av verdikjeden, avslutter Juul-Hansen.

Fakta 
Biosirk Norge har 5 produksjonsanlegg fordelt på 4 steder i Norge:
Hamar (2 anlegg) 
Balsfjord
Grødaland
Mosvik

Biosirk Norge AS er et selvstendig aksjeselskap som eies av Nortura BA (67 %) og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (23 %) i Norge og Daka Denmark A/S (10 %)
https://www.biosirk.no

Les mer: Vurderer du å samarbeide med private slakterier eller eggpakkerier? På vår side For Bonden  gir vi deg et innblikk i den private delen av kjøttbransjen i Norge.

Siste saker