Bøndene er innovative og villige til å ta i bruk ny teknologi. Det gir Norge et godt utgangspunkt for å nå klimamålene, mener Eva Camerer i Innovasjon Norge.

Av Georg Mathisen

Kan landbruket nå klimamålene? Da politikere og bønder diskuterte temaet på Arendalsuka, var det Norturas bærekraftleder Cecilie Hultmann som gikk hardest ut mot oppfordringene om å kutte ut rødt kjøtt av hensyn til klimaet.

– Vi har ikke forstått tallene riktig. Veldig mye av det som gjennomsyrer samfunnsdebatten om å kutte ut rødt kjøtt, baserer seg på misforståelser av tall og hvordan vi kalkulerer påvirkningen vår, hevder Cecilie Hultmann.

Utenlandsutslipp

Hun er opptatt av at bærekraft er mer enn klima. – Vi må se på matberedskap, arbeidsplasser, naturmangfold og dyrevelferd. Vi har ikke den luksusen at vi bare kan se på ett perspektiv, sier hun.

Ifølge Cecilie Hultmann er den faktiske klimapåvirkningen fra varer og tjenester i Norge 70 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Maten står for ti av de sytti millioner tonnene. Men veldig mye av de utslippene stammer fra utenfor Norges grenser, sier hun.

Ultraprosessert

– Vi kan ikke bare si at vi må kutte ut det røde kjøttet. Da glemmer vi de viktigste konsekvensene. Kylling og egg er mer klimavennlig enn laks og Beyond-burgere, sier hun og tar også for seg ultraprosessert mat.

– Veldig mange av de kaloriene vi dytter i oss, er ultraprosessert mat. 50 prosent av nordmenns matbudsjett brukes på ultraprosessert, sukkerholdig, bearbeidet mat. De som tror det ikke har innvirkning på klimautslippene, tar feil, sier hun.

Svaret fra Cecilie Hultmann på det hun omtaler som en naiv debatt, er å spise mer næringskraftig mat. Det er bra for både planet, helse og lommebok, sier hun.

Lene Westgaard-Halle oppfordrer til å slutte med forsvarstalene og si at egne utslipp ikke har så mye å si.

Nei til forsvarstaler

Hun møter motbør fra Lene Westgaard-Halle – Høyre-politiker som sier selv at hun kan si ting rett ut fordi hun ikke tar gjenvalg til Stortinget. – Vi må slutte med forsvarstaler hvor vi bryter ned tallene og sier at hvis vi ser på andre, har ikke disse utslippene så mye å si. Hvis du bryter det ned på den måten, er det ingen av oss som trenger å gjøre noe, sier hun.

Selv dyrker hun jordbær hjemme på sin egen gård. Det gir nesten ikke utslipp, men slikt mener hun altså at vi må slutte med å si.

– Fantastisk mye bra

Eva Camerer er direktør for strategisk stab i Innovasjon Norge. Hun er optimist på det norske landbrukets vegne.

– Fra vårt ståsted skjer det fantastisk mye bra rundt i Norge. Jeg tror Norge har det aller beste utgangspunkt. Vi har veldig mange innovative bønder som er klare til å ta i bruk ny teknologi, og det er ikke vanlig rundt i Europa, sier hun.

Camerer reklamerer for Bionova. Støtteordningen skal bidra til å få ned utslipp i landbruket via innovasjon. – Skal vi få til det grønne skiftet, må vi få til ny teknologi, sier hun.

Metanhemmere

Når det blir snakk om ny teknologi, ønsker Cecilie Hultmann seg metanhemmere. Hun ser på tarmgasser – altså utslipp av metan – som den største utfordringen for kjøttprodusentene.

– Vi ruller ut el-lastebiler og solcellepaneler på låvetakene, men det er ikke det som utgjør den store forskjellen. Det er metan. Løsningen er metanhemmere, avl av mye mer miljøvennlige «teslakuer» og biogassanlegg, sier Hultmann.