Valgår – i Norge og i KLF

Bladet Kjøttbransjen: Gjestekommentaren nr. 1 2013, av Bjørn-Ole Juul-Hansen, KLF-direktør
– Utfallet av årets stortingsvalg kan få store konsekvenser for rammebetingelsene som kjøtt- og fjørfeindustrien og landbruket skal leve med.

2013 blir et svært spennende år for kjøtt- og fjørfebransjen i Norge. Utfallet av årets stortingsvalg kan få store konsekvenser for rammebetingelsene som kjøtt- og fjørfeindustrien og landbruket skal leve med. De blå og rød/grønne har nokså ulike meninger på disse områdene.

Helt siden 2001 har landbruksministrene kommet fra et parti som har kjempet mot sperregrensa. I løpet av de siste 15 årene er det bare Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sine to år at Norge har hatt en landbruksminister fra et av de store partiene.

Høyre har ikke hatt en landbruksminister siden Johan C. Løken sluttet for 30 år siden. Meningsmålingene pr i dag tyder på at ting fort kan se annerledes ut etter september, om da ikke et KrF i regjering velger å ta landbruksministerposten. Eller hvem vet; kanskje et regjeringsskifte betyr at Landbruks- og matdepartement slås sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Blir det regjeringsskifte til høsten kan vi få større endringer kjappere enn på lenge!

Nettopp fordi det er ekstra god grunn til å benytte stemmesedlene i år, bør du få med deg Erfa-samlingen og Landsmøtet i KLF 6. og 7. juni i Larvik. Dit kommer blant annet flere stortingspolitikere for å debattere nettopp landbruks- og matpolitikk. Kanskje vet vi mer om hva vi kan vente oss til høsten- etter den debatten.

Men Landsmøtet skal by på mer enn godt faglig program, bedriftsbesøk og valg av tillitsvalgte. Det skal være en god sosial møteplass for bedriftene i den private kjøtt- og fjørfebransjen. Det håper vi vil synes når programmet presenteres i løpet av kort tid. Vårt ønske er at dere alle sammen får lyst til å komme mann- og kvinnesterke fra bedriftene til en felles opplevelse.

Årets sesong med «gi-bort-ribbe» var den 12. i rekken. I 2001 varierte prisene i butikk fra 27,90 til 31,50 kr pr. kilo. Både Gilde og de private hadde levert hundrevis av tonn som skulle ut som kampanjevare. Men alle bedriftene var fornøyd fordi  prisen de fikk betalt for ribba var høyere enn året før. De to viktigste forholdene som har endret seg til i dag er at minsteprisen er halvert siden 2001 og volumet har økt kraft.

Det er vel og bra med gode tilbud, men i det lange løp er kjøtt- og fjørfebransjen tjent med at produktene våre møter forbrukerne til priser som i alle fall til en viss grad reflekterer produksjons-, fordelings- og distribusjonskostnadene. Det har betydning for status på produktene, bransjen og for konkurranseforhold i verdikjeden for mat. De ekstremt lave prisene på en del produkter gjør det krevende å holde hodet over vannet for en del nisjebedrifter og spesialbutikker. Mitt ønske for 2013 er en gradvis normalisering av prisene i markedet. Da kan vi kanskje unngå en situasjon der forbrukerne over natta må betale en normalt kalkulert ribbepris og ikke begriper hvorfor ribbeprisen skal øke med 300–400 prosent.

En start kan være at staten fjerner «momsrabatten» for varer som selges billigere enn innkjøpspris. Bare for ribbe, kalkun og pinnekjøtt i jula 2012 utgjorde dette 40 millioner kroner.

Siste saker